Abonner
Poster
Kommentarer
Big in the USA - Mr. Petterson. Foto: Jacob Aue Sobol

Big in the USA – Mr. Petterson. Foto: Jacob Aue Sobol

The New Yorker publiserte i går en artikkel, Books of the Year, skrevet av James Wood. Her trekker Woods fram de bøkene som har gitt de største leseropplevelsene i 2012. Han skriver om Joshua Cohen, Zadie Smith, Hilary Mantel, Sheila Heti, Edward St. Aubyn og….nettopp….Per Petterson og Karl Ove Knausgård. En uke tidligere har den samme Woods en lang anmeldelse av I Curse the River of Time (høres ikke den tittelen enda bedre ut på engelsk?) i samme avis hvor han redegjør svært detaljert om sin begeistring for boka (og hvor han sammenligner med Out Stealing Horses som han mener er «more straightforward and less interesting»). I gårsdagens artikkel nevner han Petterson og viser til sin egen anmeldelse av boka.

Knausgård vier han større plass. Han elsker boka og stusser over hvorfor boka ikke har fått mer oppmerksomhet på det amerikanske markedet. Woods skriver: «This is a book intensely hospitable to ideas, and it is thrilling to witness a properly grave and ironic mind, treating, in a theoretical and philosophical and yet fundamentally unshowy way (a massive difference between Knausgaard and certain show-offy American novelists, who always seem to be squeezing the juices of their obsessive fandom over their cultural subjects), all kinds of elements of life: having children, the working of memory, reading Adorno, playing guitar and drums in crappy rock bands, drinking too much, looking at Constable drawings, sex (good and bad), and death.»
Han gleder seg til de resterende bøkene blir oversatt til engelsk.

Det er da ganske morsomt for Norge at vi har forfattere som gjør seg såpass bemerket i utlandet. Rock’n roll!
(takk til marie som tipsa meg om dette)

17 svar til “The New Yorker trekker fram ni av årets beste bøker – to av dem er norske!”

  1. Marie sier:

    Jo! «River of Time» klinger bedre enn «tidens elv» syns jeg… helt enig, og ofte syns jeg det er sånn i titler, misunner ofte små engelske ord som «of» og «the».

    (forøvrig væsjego og kult at du skreiv om det! 🙂

  2. Artig, men hva heter så Knausgårds bok på engelsk?

  3. knirk sier:

    My struggle, heter den.

  4. Anita sier:

    Så gøy med fokus på norsk litteratur!

  5. Rose-Marie sier:

    Veldig bra at norsk litteratur blir lagt merke til! Og veldig fint at du trekker dette frem og forteller om det!

  6. Takk for tips til artikkelen 🙂

  7. Ingalill sier:

    Good for Knausgård – og Pettersen. Førstenevnte har jeg lest, sistenevnte not.
    My Struggle høres ekstremt pingleaktig ut i forhold til originaltittelen. Det er noe episk, politisk og provoserende over Min Kamp. My struggle høres bare ut som nok en inadvendt oppveksts/kunstnerroman.
    God Jul til deg Lise.

  8. knirk sier:

    Bra poeng Ingalill. Kan hende det er annerledes i engelsktalende land – at My Struggle har samme kulturhistoriske klang som Min Kamp har for oss? Veit ikke….

  9. knirk sier:

    Ja, og god jul til deg også!

  10. Synes også ‘My Struggle’ høres litt veikt ut, men vi bør vel forholde oss til oppfatningen hos de som har engelsk som førstespråk ja. Jeg tenkte det var valgt en mer pompøs variant, som f.eks *The Stuggle of my life.

  11. Marie sier:

    Min kamp har fått tittelen «A Death in the Family» i Storbritannia, altså helt annet valg enn i USA, hvor den heter «My Struggle – Book One». Her er forresten lenke til artikkel fra i sommer om at den ble trukket frem i The Guardian som en av «Top 10 best homes in literature». http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.8266497
    I Tyskland heter den «Sterben». (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7244404). Min kamp er jo en såpass ladet og utfordrende tittel at jeg kan skjønne at mange vurderer det som lurt å kalle den noe annet.

  12. Désirée sier:

    Veldig bra at norsk litteratur kommer seg godt over landegrenser og får så høy rangering på prestisjefylte lister : ))) Dette er en fin boost til også de som går med forfatterdrømmer og lyst til å skrive – lokker kanskje fram flere norske debutanter : ))

    Ønsker deg en riktig god jul og et spennende nytt bokår 2013!

  13. knirk sier:

    Mein Kampf hadde nok ikke gjort seg som tysk tittel, nei. Og A Death in the Family. På den ene siden er dette mer konkret enn Min kamp tittelen som har mange flere lag. Men jeg synes likevel det er et godt valg. Første assosiasjon hos meg var Death of a Salesman. Det gir noen sceniske vibber. Iscenesettelse. Liker det.

  14. Ingalill sier:

    – bortsett fra at også en av Charlain Harris’ siste heter A Death in the Family.
    Men Knausgård og True Blood appellerer kanskje til forskjellige grupper -)

  15. knirk sier:

    Ha ha! Bare kult det egentlig! Og hvis du spør Marie lenger opp her, så tror jeg hun er et godt bevis på at det ikke er tilfelle; kan hende egentlig det er underliggende likheter mellom Knausgård og Trueblood. Interessant tematikk helt klart.

Post et svar