Abonner
Poster
Kommentarer

Sweet Tooth – Ian McEwan

Sweet Tooth er den nyeste boka til Bookerprisvinner Ian McEwan, den er helt rykende fersk.

Jeg vet ikke hva det er som gjør at Ian McEwan ikke griper meg. Jeg har forsøkt å lese bøker av ham tidligere, og det funket ikke så bra, helt til jeg leste On Chesil Beach som virkelig var en av de beste bøkene jeg har lest. Etter det er det som om jeg alltid får lyst til å prøve igjen. For å få tilbake den stemningen og opplevelsen jeg hadde den gangen jeg leste On Chesil Beach. Men det skjer ikke, og det skjer heller ikke med Sweet Tooth. Hvorfor ikke? Det er jo ikke det at han skriver dårlig – for det gjør han ikke. Vaskesedlen fikk meg til å få lyst til å lese:

Serena Frome, the beautiful daughter of an Anglican bishop, has a brief affair with an older man during her final year at Cambridge, and finds herself being groomed for the intelligence service. The year is 1972. Britain, confronting economic disaster, is being torn apart by industrial unrest and terrorism and faces its fifth state of emergency. The Cold War has entered a moribund phase, but the fight goes on, especially in the cultural sphere. Serena, a compulsive reader of novels, is sent on a secret mission codenamed Sweet Tooth, which brings her into the literary world of Tom Haley, a promising young writer. First she loves his stories, then she begins to love the man. Can she maintain the fiction of her undercover life? And who is inventing whom? To answer these questions, Serena must abandon the first rule of espionage – trust no one. (hentet her)

Men det er noe med at når jeg leser ser jeg bare bokstaver på et ark. Jeg må lese samme side om og om igjen, jeg trenger ikke gjennom ordene, jeg får ingen bilder i hodet og jeg assosierer ikke til andre ting. Oppmerksomheten min glipper unna, og jeg leser de samme passasjene tre og fire ganger for å få med meg hva som står. Så kommer det passasjer hvor jeg hekter meg på, og tenker at Nåååå Mister McEwan, nå er vi i gang, men så sporer han av; anekdoter, små foredraglignende passasjer, tanker om situasjoner og personer – og jeg mister nerven og historien, og så må jeg…ja, lese siden en gang til. Jeg lurer på om han er for intellektuell eller rasjonell eller detaljert eller distansert eller assosiativ eller…. jeg vet ikke, men jeg er ikke med.

Jeg leste 135 sider, men så la jeg den vekk.

Les heller Har du lest sin omtale som er mye grundigere og bedre enn min, og ikke minst er den veldig begeistret.

Kan hende jeg er ferdig med McEwan egentlig.

8 svar til “Sweet Tooth – Ian McEwan”

  1. Labben sier:

    Neeeeiii! Du får ikke lov til å være ferdig med McEwan før Sementhagen er lest. Hvis den ikke griper deg på en eller annen måte, jo da kan du gi opp.

  2. knirk sier:

    Er det sant Labben? Da må jeg jo gjøre det!

  3. Melusine sier:

    McEwan har jeg ikke lest, så det er en forfatter jeg ikke kan utale meg om. Jeg så filmen «Om forlatelse» for lenge siden som jeg syntes var bra.

  4. Jeg har det faktisk på akkurat samme måte. Jeg var veldig begeistret for Atonement, men kom meg ikke gjennom On Chesil Beach eller Solar. Solar var etter min mening direkte dårlig. Jeg har derimot hørt at Enduring Love skal være riktig så bra, så kanskje han får en siste sjanse. Kanskje.

  5. Labben sier:

    Solar var ikke noe å skryte av nei. Jeg synes den var helt grei, men jeg forventet veldig mye mer. Jeg kan forstå at ikke alle kommer seg gjennom On Chesil Beach. Det er en særdeles forstyrrende og ekkel bok. Men ingen kan si at den ikke er god. Det samme kan forsåvidt sies om Sementhagen. Veldig forstyrrende og ekkel. Men strålende! Så ja, det er sant. Les Sementhagen! Jeg håper du gjør det. Jeg tror jeg synes den var enda bedre enn On Chesil Beach, men det er vanskelig å velge.

  6. bjorgmi sier:

    Eg har heller ikkje «fått til» McEwan. Eg veit ikkje korfor, men eg lar meg ikkje engasjere og eg kjeder meg gjennom bøkene. Eg skal gi han ei sjanse til, men det kan hende han er ein slik enten-eller-forfattar.

  7. On Chesil Beach leste jeg i 2009 og innholdet husker jeg godt enda, det er for meg tegnet på at boken var god(eller i enkelte tilfeller veldig, veldig dårlig). Kanskje jeg bør la det bli med den ene av McEwan? Jeg er redd for å ødelegge forholdet oss i mellom 😉 Det som forstyrret meg litt i begynnelsen av OCB var alle de inngående beskrivelsene av omgivelsene der hvor paret boken handler om befinner/befant seg.

  8. […] nedturer? Ja, det har vært noen, og da kan jeg kort nevne Unless av Carol Shields, Sweet Tooth av Ian Mc Ewan, Fifty Shades of Grey av EL James, The Marriage Plot av Jeffrey Eeugenides, Jotnens […]

Post et svar