Abonner
Poster
Kommentarer

Har ikke lest Ambjørnsen siden …. ja, kanskje Ellingbøkene og de fantastiske Samson og Roberto-bøkene. Jeg var derfor spent på hva jeg hadde i vente denne gangen, og ble overrasket. Veldig overrasket faktisk. Først og fremst over kraften i språket – jeg ante egentlig ikke at Ambjørnsen kan ha en så poetisk penn.

I denne boka; Natten drømmer om dagen, møter vi Sune, en mann som har forlatt et mer ordinært liv og i stedet for lagt seg i tråkket – altså skogen, fjellet og sjøen. Han er en av de som bryter seg inn på hytter og bor sporadisk ulike steder, for så å vandre videre uten andre forpliktelser enn å holde seg selv mett, varm og tørr. Han har noen venner han dropper innom, alle litt sånn på utsida av samfunnet. Så en dag møter han en jente, og hun henger seg etter ham i tråkket, og han lar det skje. Hun har sin egen historie, og den blir vi sakte kjent med gjennom boka.

Boka er stemningsfull; eventyrlig som i Asbjørnsen og Moe, thrilleraktig som en krim, og så både sår og litt grufull og samtidig ganske humorstisk. Det er interessant at man lar Sune passere som en hovedperson man får lyst til å følge. For egentlig er han ganske usympatisk (synes jeg). Å bryte seg inn i andres hytter og leve der – det er så utrolig ekkelt å tenke på egentlig. Skikkelig hat-tanke. Har selv en liten hytte i skogen og ville synes at den ble ubeboelig hvis jeg visste at en ukjent mannsperson bodde der med jevne mellomrom. Det virker som om Sune har liten forståelse for dette. I tillegg har han forlatt noe, og der er det noen unger inni bildet, og det er heller ikke noe å rope hipp hurra for, selv om det kan være mye der vi ikke vet noe om. Men det er jo unger da….
Han bryr seg om Vale, det gjør han på et vis, men uten forpliktelser eller særlig dype intensjoner.

Likevel liker jeg boka; skogen, folka og veiene. Det tar litt tid før den setter seg hos meg, men da bringer den meg dypt inn.
Forresten er det en politisk slagside her også, en sivilisasjonskritikk, og det er bra.

Les gjerne Solgunn sin omtale av boka – også hun begeistret.

9 svar til “Natten drømmer om dagen – Ingvar Ambjørnsen”

  1. Groskro sier:

    På grunn av omtalen din Lise så fikk jeg lyst til å lese denne nå. Jeg så den på Bokbloggertreffet, men da fristet den ikke. Og når både du og Solgunn er begeistret, da kan det ikke slå feil!

    Jeg har forøvrig lest kun Ellingbøkene av Ambjørnsen, og de var veldig fine i hvertfall.

    God helg!

  2. Mettemor sier:

    En omtale som får meg på! Denne høres ekkel-spennende-bra ut.

  3. Artemisia sier:

    Denne har jeg hørt og lest en del om, men siden jeg er litt ferdig med Ambjørnsen, har den ikke fenget meg..men jeg merker jeg blir emr og mer nyskjerrig for hver gang jeg elser den, så ja, kanskje jeg skal gjøre det. Lese denne likevel. Den virker spennende og interessant slik du beskriver den..

  4. Ingalill sier:

    Artig at jeg så omtalen din akkurat like etter jeg hadde begynt å skrive på min egen. Ambjørnsenfredag -). Jeg her forresten veldig glad for at jeg ikke har hytte for som deg er tanken på fremmede menn i suppeposene mine ikke velkommen – uansett hvor mange vegger de ferdigbeiser. Man kan jo snu på flisa og lage feelgood av samme tematikk. Den kjekke skogsruggen i hytte til den vakre innesluttede kunstneriske hytteeierinnen, og hvordan de gradvis faller for hverandre gjennom hytteboka.

  5. knirk sier:

    Å, kan du skrive den boka Ingalill?

  6. Ingalill sier:

    ((hehe), jeg får kalle helten Rune da.)
    Du får sende ideen til Kate Morton, hun kunne nok trengt en variasjon til brev og dagbøker. Hyttebøker må være midt i blinken.

  7. Bentebing sier:

    Denne høres ut som en bok jeg må lese. Min siste Ambjørnsen bok var Opp Oridongo og den hadde jeg en litt ambivalent holdning til pga hovedpersonen, men han skriver jo godt da… fin omtale:-)

  8. knirk sier:

    Det hadde vært en god idè for Kate Morton – sant nok. Lurer på om hyttebok er en norsk greie – har man det på landsteder i England f.eks?

  9. sigrid sier:

    Hei! Bra omtale av boka. Jeg har selv lest boken, og driver på med en norskoppgåve der jeg skal finne frem til årsaker som driver Sune til en oustsider. Har du noen stikkord/innspill om hvorfor Sune er den personen han er og hvorfor han velger å leve på denne måten?
    Hadde satt stor pris på et svar! 🙂

Post et svar