Abonner
Poster
Kommentarer

Vi fortsetter samlesningen, det er veldig morsomt å være med, og i dag har turen kommet til en klassiker: Gobi, barndommens måne av mannen vi alle er glade for, nemlig Tor Åge Bringsværd. Jeg har alltid visst om disse bøkene (det er fem), men har aldri lest noen av dem. Broren min hadde stor glede av Gobi, mannen min det samme. Jeg startet ut og ble veldig hekta da jeg forsto at det handlet om barnekorstogene. Jeg har selv jobbet med en forestilling i mange år (Rottas reise, kan du se her) – hvor Rottefangeren i Hameln er sentral. Da vi jobbet ut forestillingen arbeidet jeg mye med parallellene til barnekorstogene. Og det er grusomme hendelser. Bringsværd klarer å formidle det redselsfulle gjennom sin beretning. Vi følger Wolfgang fra Godesberg, året er 1204, som dro ut i barnekorstog som åtteåring. Åtte år! Herregud, jeg får så vondt i magen av å tenke på det. Han er nå en voksen (gammel?) mann som sitter og tenker tilbake. Teksten er fragmentert, det er mye tanker, refleksjoner, assosiasjoner, minner – men selve kjernen er historien fra reisen gjennom Tyskland til Italia som barn.

Hvor lang tid tar det å forvandle en munk til en rottefanger? Hvor mange år kreves for at en høy, skjærende stemme kan bli til lyden fra en fløyte? (s. 14)

Det er fascinerende hvordan virkelighet blir til sagn, legender og eventyr.

Boka er godt skrevet, Bringsværd er i sannhet en forteller i ordets egentlige forstand. Jeg liker best partiene som handler om barnekorstogene, samt de små fortellingene han sper på med underveis (hvordan snike seg innpå en mongolsk leir for å forføre kvinner, Narrenes skip som reiser fra havn til havn og tar med alle de gale, om Wu Tao-tse som forsvant inn i sitt eget maleri osv.). Det eneste jeg har å utsette på boka er at jeg synes hovedpersonen som voksen er ganske utydelig. Jeg får liksom ikke helt grep på ham der han sitter i Gobi ørkenen. Det er kanskje meningen? Jeg synes han tidvis også blir litt vel grublete i sine skriverier – sikkert fordi jeg hele tiden venter på de fantastiske fortellingene.

Ellers er det interessant å forsøke å sjangerplassere boka. Fantasy er det vel ikke? Mytisk litteratur? Historisk? Boka har et historisk utgangspunkt, og jeg tror han holder seg mye til fakta, samtidig som han bader i tradisjonelt materiale som legender, myter og sagn. Og religion. Religiøs litteratur? Vanskelig å plassere, og det er i grunn et kvalitetstegn i seg selv, er det ikke?

Neste bok i serien handler om Wolfgang sitt forhold til Djengis Khan – det frister å lese den også.

Ps. Boka har et skikkelig fint etterord hvor Bringsværd takker kona si (blant annet).

6 svar til “Gobi, barndommens måne – Tor Åge Bringsværd”

  1. Berit sier:

    Hei!
    Jeg er veldig enig i det meste det du skriver, bortsett fra at jeg nok likte hovedpersonen og fortellerstemmen litt bedre enn hva jeg forstår at du og Elisabeth gjør. En fin leseopplevelse som jeg sikkert ikke hadde funnet denne om det ikke var for dette samlesingsprosjektet!

  2. Elisabeth sier:

    «Det er fascinerende hvordan virkelighet blir til sagn, legender og eventyr.»
    Det synes jeg og, og det er helt tydelig at Bringsværd gjør det samme. Det er det jeg likte best med denne boka og som gjør at jeg gjerne leser videre. Selv om jeg kunne ønske at det var enda mer av det og litt mindre av påfyllet som limer historiene sammen. Eventuelt må påfyllet få litt større plass for at hovedpersonen i nåtid skal tre litt tydeligere fram, som du påpeker.

  3. karinleser sier:

    Hei!
    Jeg likte også godt etterordet, synes det var sjarmerende. Jeg kan egentlig tenke meg at dette er en bok man liker godt når man er ung og at den kunne ha gjort inntrykk. Den gjorde inntrykk på meg også men jeg har problemer med å få puslespillbitene på plass.

  4. Désirée sier:

    Tenker over at jeg har visst om Tor Åge Bringsværd sin litteratur helt siden jeg oppdaget biblioteket i ung alder, men av en eller annen grunn valgte jeg allikevel aldri bøkene hans. Kanskje virket de litt vanskelige å komme inn i, teksten inneholdt så mye på en gang, så mange referanser – vet egentlig ikke hva som gjør det, men jeg har det fortsatt slik i dag, men dog på en annen måte.

    Jeg blir mer nysgjerrig av det dere skriver om boken, og jeg har begynt på boken – får se om jeg blir grepet nok til å lese hele denne gangen.

    Ha en finfin weekend!

  5. knirk sier:

    God lesning, Desiree – spent på hva du synes.

  6. Espen Holm sier:

    GOBI-serien er rene konfektesken for de som liker muntlig fortelling. Selv har jeg knabbet historien om gartneren som møter djevlen på markedet og bestemmer seg for å rømme landsbyen. Har bearbeidet historien og gjenfortalt den for alt fra bedriftsledere til langtidsfanger på Ila.

    Hvordan Bringsværd gjendikter «Rottefangeren» ved å la hovedpersonen og hans venn mime det gamle eventyret er vidunderlig … snakk om «show, don’t tell».

Post et svar