Abonner
Poster
Kommentarer

Oppdatering

Okei, jeg henger litt etter. Det har hopet seg opp en del halvferdige, tidvis gamle bloggposter som ligger og råtner på bakrommet. Så da samler jeg det hele til en liten oppsummering her. La meg se…. Jo! For et og et halvt år siden så sto jeg freidig fram og sa jeg likte Elizabeth Gilbert sin ‘Eat, pray, love‘. Jeg lurte Janke ut på glattisen, men står jo selvsagt for min leseropplevelse. Nå har jeg forsøkt meg på Gretchen Rubins ‘The happiness project’ (2009)- om en amerikansk dame som synes hun hadde for lite lykke i livet, og således lagde en oppskrift hun fulgte gjennom et år for å skape mer lykke. Sprøyt? JA! Elendige greier, jeg ga meg halvveis. Jeg trodde ikke på dama – hun har konstruert det hele for å skrive en bestselger. Tror jeg. Lykke kan jeg skape andre steder. For eksempel fordi Tomas Tranströmer har fått nobelprisen i litteratur i dag. Glad? Nei, det vet jeg forresten ingenting om –  jeg har ikke lest noe av forfatteren. Har du?

Jeg leste Steve Leirvik sin debut ‘Jeg så verden for tidlig’ (2011). Han skriver godt; et vart og overraskende sart bilde av en ung gutt, Bentz. Som med mange andre norske debutanter synes jeg at Leirvik bruker for mange ord på å skulle bevise at han kan skrive. Dette gjør at jeg kjeder meg når jeg egentlig ikke burde ha gjort det. Et repetativt og for ‘flinkt’ språk ødelegger for innholdet. VG synes den var ganske bra.

Flamme Forlag sendte meg en diktsamling, Atlas av Per Kristian Cani. Jeg leste den høyt på plenen sammen med sønnen min på ni år. Vi var enige om at den var morsom fordi den satt ord sammen på nye og rare måter, og vi var enige om at vi ikke forsto noe av den. Så må det sies at jeg ikke er en dreven diktleser, på ingen måte.

Eks. på dikt:

LÆREMAKEREN FRA FÈS

1. kromsalter
2. svovelsyre
3. duedritt
4. kupiss

hele livet
over livet

Alice i Eventyrland

Det var diktet av Per Kristian Cani. Og apropos sønn – ‘Smaragdatlaset’ av John Stephens leste vi høyt i sommer. 11 åringen likte den kjempe godt. Jeg synes den var okei, men veldig lite original. Skikkelig rip-off av Rowling, Lewis og andre lignende fantasyromaner. Ikke veldig imponerende for en voksen belest person. Så kan jeg avslutte med å si at jeg har lest ‘Alice i Eventyrland’ av Lewis Carroll. Filmen til Tim Burton elsker jeg så det var på tide å lese boka også. Den er fra 1865! Imponerende. Boka og filmen er veldig ulike og må ses på som to unike kunstverk. Det de har til felles er en surrealistisk fortellerstil – nesten som en eneste stor hallusinasjon! Alice vandrer gjennom sitt univers, på en måte merkelig upåvirket av det som skjer rundt henne. Mange morsomme språkspill – oversetter Zinken Hopp  har gjort en god jobb som det står respekt av. Jeg leste deler av boka høyt for min niårige sønn og han var ikke særlig begeistret. Jeg leste også Klaus Hagerup sin ‘Kaninene synger i mørket’  (2001) som han skrev som en direkte inspirasjon etter å ha lest Alice i eventyrland. Morsom og burlesk historie som likevel ikke er blant Hagerup sine beste. Synes jeg.

Okei, oppsummeringsheatet ferdig – og dermed kan uferdige bloggposter slettes. Nei forresten – tvserie må nevnes for å tøye kulturmixen maksimalt: The Big Bang Theory – sikkert kjent for mange – herlig! herlig! herlig! Vi har sett tre sesonger og er snart i gang med fjerde.

9 svar til “Oppdatering”

  1. Jeg var heller ikke veldig begeistret for Rubins bok, man kan like gjerne kjøpe et ukeblad og få de samme rådene der. Det meste er uansett sunn fornuft, og burde ikke være noe man kun lærte seg gjennom en bok.

  2. Solgunn sier:

    Svar på første spørsmål: Nei. Ellers så er det veldig fint med oppsummeringsposter, liker det og må nok snart ta en sjøl også. Skjønner godt hva du mener om Smaragdatlaset, var ikke noe særlig når du har lest en del fantasy før. Og fremdeles er jeg glad i spis,elsk,lev :-), og jeg traff faktisk ei dame i Lucca som var på hermereise.

  3. Kathleen sier:

    Nå skriver jeg ned ‘Atlas.’
    Tomas Tranströmers verk vet jeg ingenting om, men jeg har bestilt en bok av ham på biblioteket som jeg skal hente i morgen + jeg leste på Wikipedia at han er en POET, og selv om jeg ikke vet om jeg liker diktene hans siden jeg ikke har lest dem ennå, så liker jeg veldig godt at en POET har vunnet prisen. Å, tenk det da, en poet. Og så verden som ikke leser dikt lenger. Åh!

  4. knirk sier:

    Bokelskerinnien – nettopp! Det er helt sant. Det er sunn fornuft, så det blir drepende kjedelig i tillegg. Den type bøker bør jo gi en inspirasjon til å tenke i nye baner.
    Solgunn – det likte jeg å høre. At du møtte en som var på hermereise. Det er lett å tenke nedsetttende om sånne ting, men jeg tror det er genialt. For jeg tror på Gilbert sin historie, til forskjell fra Rubin. Så får heller folk tenke nedsettende om ‘kulturkjerringer’ (hvis du har fulgt den debatten) som faktisk tar grep. I like!
    Kathleen – jaaaaaaaaaaa! En poet! Bra tenkt – det gjorde at jeg plutselig fikk et forhold til Tranströmer selv om jeg ikke kjenner ham. En poet. Takk!

  5. May Brit sier:

    Gretchen Rubins bok har jeg også forsøkt meg på. Tenkte at den virket litt morsom, men der tok jeg feil. Nå ligger den og støver i bokhylla, er ikke halvlest engang. Jeg syntes den ble litt krampeaktig, og tenkte akkurat det samme som deg; denne er skrevet for å bli en bestselger.

    Ble kjempesuffa av Smaragdatlaset, synes også at det var rip off, og svært enkel.

    Tomas Transtrømer har jeg ikke lest noe av, men vil jo merke meg det om jeg skulle komme over en bok med det navnet på fremover 😉

  6. Karin sier:

    Smaragdatlaset var en anelse skuffelse ja, litt hypet tror jeg.

    Digger The Big Bang Theory, har faktisk en t-skjorte hvor det står Bazinga på:-) Herlig serie!

  7. knirk sier:

    Den t-skjorta vil jeg også ha!

  8. Janicke sier:

    Haha – jeg syntes lykkeprosjektet var ganske så festlig.

  9. bokdama sier:

    Godt med oppsummeringer. Selv sliter jeg med dårlig samvittighet for utrolig mange ting akkurat nå. Spesielt dårlig samvittighet for bloggen som lider av at jeg også blogger på jobb.
    Selv greier jeg ikke å lese sånne «Slik-blir-livet-ditt-bedre-og-du-et-lykkelig-menneske»-bøker. Jeg får en sånn GET A GRIP!-følelse og syns de skal slutte å sutre og heller se seg litt rundt. Det er en sånn meg-meg-meg-holdning i de bøkene, kamuflert som empati og forståelse for verden. Bah!
    Likte Atlas godt. Det har faktisk blitt mer og mer lyrikk her i gården. Tranströmer er ungdomstiden for min del. Ham leste vi for å virke ekstremt kulturelle og beleste. Men jeg likte ham da og liker ham nå. Anbefales virkelig varmt! Morsomt at det er en ungdomshelt som får nobelprisen.
    Smaragdatlaset – loved it. Syns det var en besnærende fortelling og det plager meg ikke at den likner på andre bøker i sjangeren. Gleder meg til neste bok, og til kidsa blir store nok å leses for.
    Alice har alltid vært en favoritt. Vi leste den faktisk på engelsk på gymnaset. Engesklæreren var nok ikke så dust som vi muligvis mente.

    Uansett: Godt med oppdatering, Knirk! Jeg må bare komme meg gjennom høst-bluesen, så skal det bli litt mer om bøker på bloggen. Og bloggen.

Post et svar