Abonner
Poster
Kommentarer

Biltur – Mari Ulset

Mari Ulset debuterer i år på Oktober forlag med romanen ‘Biltur’. Den skildrer Alma, en godt voksen dame som bor ut mot havgapet, isolert fra resten av verden. Hver vår drar Eystein, mannen hennes, på fiske, og hun sitter alene igjen i den bittelille såpeboblen som er hennes verden. En vår kommer en bil kjørende inn på tunet når Eystein er på vårfiske. Det er Henrik og Louise, et par på biltur som gjerne vil sove over. Alma blir satt helt ut av dette pustet fra omverdnen og møtet skaper turmulter i livet hennes.

Denne boka er tett innpå og detaljert. Her skrider alt rolig fram, og spenningen ligger i små detaljer; en serviett som legges over et uferdig måltid, en kommentar som faller eller en bevegelse som skaper undring. Ulset har et godt grep om teksten, og forvalter handlingen med varsom hånd. Det oppstår noe i meg når jeg leser, først og fremst en voldsom irritasjon ovenfor alle karakterene, og boka i sin helhet. Ikke vet jeg om det er intensjonen, men friksjonen mellom personene gjør at jeg misliker å lese boka. Jeg kjenner det buldrer av irritasjon i magen. Dette omhandler to ulike sider ved teksten. For det første oppfører Louise seg så inn i hampen dårlig at det terger meg til bristepunktet. Maken til drittkjerring. Uhøflig, sart og uten evne til å ta vare på en relasjon. Hun og mannen invaderer huset til en fremmed gammel dame, og belønner med sure kommentarer, stillhet, og et undrende utenfrablikk. Dette berører det andre nivået som irriterer meg og som går på kvaliteten på teksten: Jeg synes det til tider er en liten troverdig historie. Louise og Henrik framstår som utrolig nysgjerrige på landet rundt seg; de er på biltur for å oppleve, de går turer og utforsker, de suger til seg landskapet rundt. Når de da kommer inn i Almas hus, forsvinner denne nysgjerrigheten som dugg for solen. De har lyst til å bo hos den gamle damen, men oppfører seg hele tiden som om de har blitt tvunget inn i en relasjon til et vanskelig menneske. Jeg tror ikke noe på det. Jeg tror helt dypt menneskelig ville begge parter ha forsøkt å ta vare på relasjonen i et såpass spesielt møte. Med å rekke ut en hånd, stille et spørsmål, ta hensyn. Så kunne selvsagt situasjoner med klønete stillhet oppstå, en sur kommentar falle, en serviett lagt diskret over en uspist middag skje. Et eksempel er når Alma viser de to rommet de skal sove på. Det er nøye beskrevet hvordan de to fremmede går inn på rommet, kikker seg rundt, Alma sier hun håper de liker det, at de gjerne må lukke vinduet hvis det blir for kaldt, at de gjerne kan komme ned i stuen. Den gamle, søte konen står og sier dette og  og ingen av de to svarer med annet enn stillhet. Ikke et smil, en kommentar, før Alma går ut av døra og hun hører Henrik si henvendt til Louise: «Nå, hva synes du?» Sorry, men det er en typisk scene jeg ikke tror på. Eller da Henrik og Louise seinere kommer ned i stua, og alt bare er stillhet annet enn at Henrik indirekte bekrefter at de synes det er kaldt på rommet.

Når det er sagt, så tenker jeg også at boka er mesterlig godt skrevet – nettopp fordi forfatteren ved å dempet og rolig skildre dette møtet, vekker så  mye motstand og følelser i meg. Så hadde det vært interessant å vite om forfatteren ønsker å provosere, eller om hun egentlig bare ønsker å skrive en stemningsfull og fin roman. Knut Faldbakken i VG har nok opplevd mer det siste, han likte boka også bedre enn meg. Universitas opplever boka som lite troverdig og hysterisk morsom (!).

8 svar til “Biltur – Mari Ulset”

  1. Lena sier:

    Dette høres ut som den type handling jeg liker veldig godt. Bisarre mennesker og en gammel dame, hehe. Jeg forstår at jeg begynner å få en merkelapp på meg for å like debutanter, men det er jo ikke ubegrunnet. Fin anmeldeles, forresten.

  2. Katrine K sier:

    Interressant med denne tvetydigheten, hm, lurer på om jeg kommer til å like denne. Takk for fin anmeldelse!

  3. Hei, Knirk! Kan du forklare hvordan du klart å lage de «knappene» øverst på siden din ?

  4. knirk sier:

    Dipso – det skjer automatisk i wordpress når man lager «sider» i stedet for bloggposter.

  5. Anmeldelsen din gjorde meg veldig nysgjerrig. Kanskje dette er en av bøkene jeg skal velge meg under lesemaratonet, ser at lengden på den kan være fin til det. Og det at en bok betegnes som mesterlig skrevet gjør meg i hvert fall veldig interessert 🙂 Fin og grundig anmeldelse, som vanlig!

  6. Jeg har nylig lest denne romanen. Først syntes jeg den var kjedelig, for det tok akkurat så lang tid før noe begynte å interessere meg, at jeg nesten la den fra meg. Så møtte jeg ei som hadde lest og likt den. Så jeg tok den fram igjen. Det er jeg glad for. Det var noe med stemningen som var mystisk, litt magisk og underlig. Men jeg vet heller ikke om jeg tror helt på historien. Må man egentlig det for å ha en leseopplevelse? Jeg skriver blogg om litteratur (www.sogeland.blogspot.com), og nå går jeg rundt og grunner på hva jeg skrive om denne boka. Har ikke helt bestemt meg for hva jeg syntes.

  7. knirk sier:

    Det blir spennende å lese Merete – gleder meg.

  8. […] motel som gjester i huset til en godt voksen kvinne, og det skaper tumulter. Anmeldere og bloggere har omtalt debutromanen som tett innpå, intens og […]

Post et svar