Abonner
Poster
Kommentarer

Bjørn Beltø! God innsats! Det må jeg si. Albinoen med nese for støv og gamle hemmeligheter som jeg har nå har fulgt gjenom tre bøker. Sirikelens Ende var en leserfest, i Paktens Voktere tryna jeg, men nå har jeg lest siste boka og er godt fornøyd. Tom Egeland er knallgod på plottutvikling og veving av fakta og fortelling. Jeg synes han lykkes godt i å balansere, han må ha gjort et helt vanvittig researchjobb i forkant.

Denne gangen er det også historsiske forviklinger. Vi dras inn i gamle religiøse hemmeligheter. Det handler om et gåtefullt manuskript fra oldtiden, og djevler, demoner, dommedagsteorier og skjulte koder i bibelen. Jeg gidder ikke referere mer fra handlingen, men liker du gåtefulle, mystiske plott inkludert både historie og religion, så er  denne trilogien garantert noe for deg.

Jeg har lyst til å stoppe litt til ved Egelands valg av hovedperson. Bjørn Beltø, antihelten. Han er fantastisk! Han er ikke en slitt, alkoholisert etterforsker som har blitt den nye arketypen  innen krim. Han er en nerd, og særlig i omgang med kvinner er han banal og til tider veldig klam – han er definitivt ingen mørk, mystisk mann.  Bjørn er forelsket i stumme Monique:

”Monique!” utbrøt jeg med dårlig skjult hengivenhet.
”BJØRN!!!” skrev hun med lekne blokkbokstaver i notatblokken.
Gleden over å se henne igjen var så overveldende at jeg hadde lyst til å kryste henne inntil meg og dekke ansiktet henns med våte valpekyss. Men jeg nøyde meg med å gi henne en klem. Jeg la ansiktet i medfølende folder og spurte hvordan det gikk med Dirk. (s. 321)

Våte valpekyss! Well well, you sexy thing.

8 svar til “Lucifers evangelium – Tom Egeland”

  1. Lena sier:

    Hihi, nå fikk jeg lyst til å lese den bare på grunn av Bjørn. Men jeg liker ikke så godt sånne typer bøker. Kanskje jeg skal kjøpe den til mannen min, han liker sånt;)

  2. May Brit sier:

    Jeg liker veldig godt gåtefulle og mystiske plott, men jeg falt ikke for «Lucifers evangelium». Nå må det legges til at jeg ikke har lest de to første bøkene, og at jeg hørte den på lydbok.

    Er heller ikke fan av den typiske slitne, skilte og alkoholiserte etterforskeren, men Bjørn Beltøss veikhet irriterte vettet av meg. Liker type «Robert Langdon» i Da Vinci-koden, om du skjønner:)

  3. knirk sier:

    Slutten i Lucifers Evangelium er litt vel drøy – men jeg valgte å se gjennom fingrene og bli med på eventyret til Bjørn Beltø.

  4. labben sier:

    «Det var litt morsomt å lese omtalen din, for jeg har helt motsatt opplevelse. Jeg ble så utrolig fenget av den første, Sirkelen ende, og så synes jeg Paktens voktere var mye dårligere. Ja ja. Jeg har den siste, Lucifers evangelium, stående på vent i hylla.»

    Det skrev du til meg etter at jeg hadde skrevet om Paktens Voktere. Jeg lurer fremdeles på hvorfor vi har hatt så vidt forskjellige opplevelser av Egelands bøker. Paktens Voktere var genial underholdning, Lucifers Evangelium leste jeg kun ferdig fordi det var få ord på hver side og den var lettlest. Det var ikke mye jeg likte med den.

    Nå er jeg spent på hva jeg kommer til å synes om den eneste jeg ikke har lest til nå, Sirkelens Ende. Jeg krysser fingrene for at det er den Egelandboken vi kan enes om! Hvis det viser seg at jeg ikke liker den vet jeg i det minste at jeg kan vente på din omtale av den neste Beltø-boken før jeg kjøper den selv. Liker du den kan jeg la være, liker du den ikke må jeg løpe og kjøpe.

    Vi har hatt ganske like meninger om enkelte andre bøker i det minste, så kanskje det bare er Egeland som splitter. Jeg er litt fascinert… blir spennende å lese omtalene dine av samlesningsbøkene.

  5. knirk sier:

    Sirkelens ende var den første boka jeg leste av Egeland og kan hende opplevelsen hadde vært annerledes enn hvis jeg hadde lest den til sist. Første møte med en forfatter er alltid spesielt. Jeg liker forøvrig godt at man har ulike oppfatninger av bøker – det viser at lesning er en sammensatt ting: Det handler om hvem man er, når man leser i forhold til hvor man er i livet, hva man er opptatt av fortiden, hvordan man har det den dagen, smak osv osv. Godt for forfatterne også selvsagt – at leserne har ulik smak. Enig at det er fascinerende at vi opplever disse bøkene helt ulikt. Og de er jo på en måte i ikke så forskjellige.

  6. Norunn sier:

    Husker jeg feil når jeg trodde du ikke leste noe særlig krim?

  7. knirk sier:

    Jeg leser ikke krim, Norunn. Men akkurat Egeland sysler med religion og historiske hendelser og da gjorde jeg et forsøk på denne trilogien. Så hender det også at jeg drar til med en krim i påsken. ;o) Men utover det er det ikke min favoritt sjanger.

  8. Lucifer Sasquatch sier:

    Bra innlegg! =D
    Fant link til dette innlegget på bokelskere.no, jeg så at noen skrev at Egeland «kopierte» Dan Brown, men det er ikke riktig. Det er faktisk omvendt. Sirkelens ende kom i 2001, DaVinci koden i 2003. Spilte egentlig ikke så stor rolle, men det irriterte meg litt, hehe =P Har ikke bruker på bok-siden så jeg skrev det her ^^ håper det gikk bra =)
    Bra blogg ^^

Post et svar