Abonner
Poster
Kommentarer

Josefine Klougart er debutant og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Den unge danske forfatteren er født i 1985 og har gått forfatterskole i Danmark. Boka hennes, Stigninger og fald, er en barndomsskildring fra Mols, Jylland. Det er små historier bundet sammen av…tja…hester, tror jeg. Og personer.

Klougart skriver lyrisk, fragmentarisk, stemningsfullt. For meg holder det å lese en side, sakte, og så legge boken vekk. Som et lite dikt. Å lese side etter side blir krevende, slitsomt og ofte litt kjedelig. Flere ganger bremser språket for bildene, og det irriterer meg. For det er så fine epletrær, så gode menneskeskildringer, øyeblikk som er fylt av sommer og varme – men så står ordene i veien – jeg må bremse, lese en gang til. Sakte. Noen ganger blir det for omstendelig. Øyeblikk som skal beskrives med så mange ord, for mange ord. Noen ganger forstår jeg ikke: «Min søsters profil er en forlængelse af min mors, den er en gentagelse, de samme syv-otte slag med et stemmejern og en hammer, en træt, sikker saven i et billigt bræt, der splintres på samme måde hver gang, en københavnsk husfacade i søernes vandspejl, alle de irrede tage og de pastefarver, himmelen kan stå i klokken fem.» (s. 51). Det er heller ikke alle bildene jeg synes fungerer: Hovedpersonen er redd for at hesten skal falle når hun rir, «at hun skal brække et ben og lande oven på mig, tungt som en kuffert på en seng» (s. 9)

Andre ganger er det fint: «Morgenen breder sig samvittighedsløst ind over formiddagen, der til gengæld næsten forsvinder helt, bliver en tynd film i bunden af en gryde, der koger tør over blusset i køkkenet, igen. Morgenen med den sol, der er morgenens sol, breder sig i sengen, mellem mine forældre på madrassen.» (s.66)

Jeg synes Klougart har en fin penn, men jeg blir ikke veldig berørt, og jeg pirres ikke til å ville lese mer av henne. Det blir litt for tamt. I Danmark har nominasjonen vært diskutert. Jeg ble ikke overbevist, men av de nominerte i år, er hun av de bedre. Vi er mange bokbloggere som omtaler denne boka i dag. I morgen kan du finne en samlet oversikt her.

16 svar til “Josefine Klougart – Stigninger og fald”

  1. Karin sier:

    Jeg innbiller meg kanskje at den hadde vært enklere å lese om jeg hadde lest den på norsk. Jeg synes at språket (altså dansken) var veldig krevende i denne boken, i tillegg til at jeg slet med selve oppbyggingen.

    Så må jeg innrømme at jeg av og til begynte å se for disse metaforene og da ble jeg bare lost rett og slett, og husket ikke hva det var hun prøvde å beskrive.

    Uansett så tror jeg denne kommer ganske høyt opp listen når jeg skal oppsummere.

    De danske bidragene var litt spesielle. også Vågen var vel romandebut.

  2. Elisabeth sier:

    Som Karin tenker jeg at denne boken nok hadde vært lettere å fordøye på norsk. Jeg forstår dansk helt fint, men det er noe med det at det språklige er så fremtredende i denne boka, at det ville kommet mye nærmere meg på morsmålet.
    Samtidig: Min fremste innvending er mangelen på innhold, og det ville ingen oversettelse gjøre noe med.

    Synes forøvrig det var interessant å lese at Klougart har gått forfatterskole i Danmark. I Bø var noe av det første vi ble fortalt at du trenger en viss avstand for å skrive noe, og som ung forfatter er letteste måte å oppnå denne avstanden på å skrive om barndommen. Så barndomsskildring kombinert med et bildemettet, lyrisk språk ispedd forfatterens alder gjorde at jeg umiddelbart tenkte «skriveskole» da jeg begynte å lese.

    Mye form, lite innhold, relativt uinteressant. Det er min oppsummering.

  3. Ingalill sier:

    Jeg slet også med dansken, mer so enn hos Olsen og på norsk hadde jeg kanskje hatt en klarer foremening om hvorfor jeg ikke likte den.

    Synes du setter fine ord på språket og hvordan det bør behandles. Selv har jeg ikke tålmodighet til å sette ned farten nok til å legge boka bort etter noen sider. Jeg leser og leser og frustreres over stillstanden.

  4. knirk sier:

    Mye form, lite innhold, relativt uinteressant – god oppsummering som jeg er enig i, men jeg ville lagt til: øyeblikk med fine stemninger. På den positive siden.

  5. knirk sier:

    Ingalill – du JOGGER hver dag! Klart du ikke liker Klougart.

  6. Ingalill sier:

    hehe, kanskje det er der det ligger, min ‘enorme’ fart gjennom gater og språk, eller mente du kanskje at lyrikk og jogging ikke går sammen?
    (dobbel-shhh)

  7. Elisabeth sier:

    Ja, skal være med på øyeblikk med gode stemninger også, Knirk. Jeg hadde bare ikke tålmodighet til dem akkurat nå 😉

  8. knirk sier:

    Ingalill, jeg tenker at Klougart sitter under et tre og alt går så saaaaaaaaaaaaaakte og lyyyyyrisk og du jogger forbi full av energi. Da legger dere ikke merke til hverandre. Klougart fordi hun er så inne i bildet av en blomst som skal beskrives med så mange ord og du fordi du ser blomstene men har ikke tid til å bruke firehundre timer og ord på blomsten. Noe sånt?

  9. Ingalill sier:

    Det var en fin beskrivelse.

    (jeg er ihvertfall glad for at du ikke så meg plukke blomsten, stappe den i lomma og trampe videre 🙂

  10. knirk sier:

    Nei da, du ser alle blomstene, tenker jeg, og nyter dem, men er ikke helt Ferdinand liksom.

  11. guiritana sier:

    Fint omtale 🙂
    Mye form kanskje, men lite dramaturgi – det bygger seg ikke opp til noe. Dermed skjønner jeg godt at folk kjedet seg gjennom boka, mange ga også opp. Vakker er den, det skal den ha. Kjenner meg veldig igjen når du skriver at du måtte legge den bort. Det var ikke en bok man bare pløyet gjennom

  12. Solgunn sier:

    Egentlig er vi enige om boka – og spesielt det der med tiden. Jeg likte språket, det var tidvis vakkert, men den handlet jo ikke om noe spesielt. Men tenk når hun har en skikkelig historie å fortelle, og med dette språket – det blir bra det!

  13. Thomas sier:

    Det har vært (og er) mye oppstandelse her i Danmark omkring Klougarts bok, og jeg skal innrømme at jeg ikke gadd å lese videre etter tjue sider. La meg si det sånn: Jeg jogger også.

    Det var en kritiker, jeg husker ikke hvem, som sa noe i retning: Jeg skulle ønske meg en økonomisering av innholdet, så det kunne handle om dét det egentlig handler om, mora.

  14. knirk sier:

    Handlet det om mora? Nettopp.

  15. […] den så mye og bærer den med meg enda – dessuten er det et interessant formprosjekt. Klougart og Nordenswan synes jeg begge er for tamme og kjedelige. Olsen aaju er den merkeligste – og […]

Post et svar