Abonner
Poster
Kommentarer

Vi samleser videre og turen har kommet til Grønlands nominasjon: Det tatoverede budskap av Kristian Olsen aaju. Det er en liten roman, den ser hjemmeinnbundet ut, og bildet på forsiden ser ut som et av de dårlige bildene jeg har for lengst slettet fra pc’en min. Boka er skrevet av Kristian Olsen aaju, han er forfatter og billedkunstner (mange fine bilder) og har hjemmeside her. Han har gitt ut både noveller, lyrikk og romaner tidligere.

Dette er en bok jeg synes er vanskelig å omtale. Jeg blir litt sånn: Hæ? Jeg er vant til å ta utgangspunkt i min egen opplevelse og så skriver jeg ut fra det. Men her blir jeg usikker. Hvordan skal jeg lese og forstå denne boka? Hvor mange forfattere er det egentlig fra Grønland? Hva skal jeg sammenligne med? Hvordan er grønlandsk språk og fortellermåte? Bør jeg ta hensyn til det i denne omtalen? For Kristian Olsen aaju skriver rart. Historien er ikke fortalt som vi er vant til når det gjelder krim. Spenningen bygges ikke opp, her fortelles bare hva som skjer og hva som skjedde. Handlingsmessig er det en krim. Et mord som gjenopptas, en kvinne som leter etter gamle gåter. Ganske morsomt plot egentlig, men skrevet ut på en merkelig, klumsete, utrolig omstendelig, detaljert og  rotete måte. Når jeg leser Nordisk Råds presentasjon av boka framhever de mest at boka legger vekt på nordiske samarbeidsrelasjoner. Det er sant, både Norge, Danmark og Grønland er viktige i historien. Men det er ikke nok til å bli nominert, er det vel?

Dialogene mellom menneskene er merkelig, men litt fin. Også den omstendelig, litt oppramsende, som når de to kvinnene møtes første gang. Nanna begynner: «Jeg hedder Nanna og er født i Grønland. Efter min elevtid i Nuuk har jeg læst til socialrådgiver i  Danmark. Efter fuldførelse af uddannelsen tog jeg tilbake til Nuuk og fik ansættelse i kommunen. Få år efter mødte jeg Jesper Jensen, en dansk politmand osv. » (s.12) Etter en lang monolog fra Nanna svarer Linda: «Mit navn er Linda Jansen. I mit ægteskab hed jeg Nielsen til efternavn. Efter ægteskabets opløsning gik jeg tilbage til mit dåbsnavn og besluttede mig for aldrig mere at interssere mig for mænd og at leve i uafhængighed i fred og ro. Efter skilsmissen var det naturlivis hårdt med to små børn. Heldigvis hadde jeg  et godt job som jurist. Jeg klarede at opdrage mine to sønner. I vore dage er de gift og har børn. De bor hendholdsvis i Jylland og på Bornholm. Osv…»

Det er veldig omstendelig og monologisk. Ingen jeg kjenner ville startet en konsversasjon på denne måten med ukjente mennesker. Kanskje det er hans litterære stil, eller kanskje man snakker annerledes på Grønland? Det er interessant. Jeg fikk høre i går i Kulturhuset på P2 at de neste uke skal ha om litteratur fra Grønland. Det må vi få med oss!

Det er selvsagt også morsomt å lese om Grønland og naturen der er bakt inn i boka på en god måte. Når jeg leste boka var jeg ikke overbegeistra. Jeg kjedet meg mye da jeg leste. Når jeg tenker tilbake på boka nå, tre dager etter jeg fullførte den, så er det akkurat som om jeg likte den litt likevel. Jeg tenker tilbake på de to søte damene, Nanna og Linda, og blir litt glad.

Ikke helt overbevist denne gangen heller gitt. I morgen kan du lese en samlet oversikt over bloggere som har omtalt boka her.

10 svar til “Det tatoverede budskap – Kristian Olsen aaju”

  1. Ingalill sier:

    Det som slo meg når jeg leste omtalen din – og som jeg overhode ikke tenkte på igår da jeg skrev er at;

    kanskje er den litt gammelmodig oppramsende stilen bevisst plassert for å passe den eldre, ulitterære tanta.
    – eg, sånn ville hun snakke
    – og siden det viser seg at historien kun er for å fortelle om fortiden og ikke en litterær ambisjon som vi først opplyses om, er det logisk (ahhh endelig noe som stemmer), alt stilen vil påvirkes. Ikke sant??

    Helt enig i at bildet er elendig, hele boka er altfor blank og hjemmelaget -( og hehe til det nordiske samarbeidet).

  2. fjord sier:

    Jeg stusset også over, og strevde med å forstå, måten de snakker sammen på. Disse omstendelige monologene. Kanskje Ingalill har et poeng over her, men også senere samtaler, med yngre personer har en tendens til å være over samme lest.

    Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å høre bakgrunnen hvorfor akkurat det bildet ble valgt til forsiden. Forfatteren er jo billedkunstner og erfaren med å uttrykke seg visuelt i utgangspunktet.

  3. Karin sier:

    Det er egentlig litt rart det der – at forfatteren er billdekunster, så putter de på det bildet der på forsiden. All ære for nordiske relasjoner – bildet ser jo ut som det er tatt på en regntung dag på et middels stort norsk tettsted.

    Ser vi er veldig enig i dialogene. Kan jo være et valg av stil som vi ikke skjønner, slik som Ingalill er inne på, jeg har vondt for å tro at de faktisk snakker slik, men hva vet vel jeg?

    Blir spennende å høre fra Grønland på P2, kanskje de kan gi oss noen svar?

  4. Elisabeth sier:

    Dialogene var også noe jeg stusset over. Ikke rart at det er noe vi alle henger oss opp i, for dette ligner jo virkelig ikke noe annet jeg har lest på akkurat denne fronten.

    Jeg tok meg i å lure på om ikke det var hele poenget. Dialogene er skrevet stikk i strid med alle konvensjoner, handlingen er på ingen måte bygget opp som en vanlig krim, personkarakteristikken er gjennomgående inndirekte – de framstår jo som psykologer alle sammen og kan analysere både seg selv og hverandre. For meg virker det som om boka helt bevisst bryter alle romankonvensjoner, og ved hjelp av det setter fokus på hvordan en roman skal skrives.

    Eller kanskje er det bare min desperate jakt etter å finne en mening i alt det ukejnte?

    Synes for øvrig det Ingalill sier er interessant, og også kan passe inn i mine egne tanker. Kanskje har forfatteren valgt en person uten litterære ambisjoner som forteller nettopp for å kunne bryte konvensjonene?

    Jeg kjenner jeg blir veldig nysgjerrig på å lese noe annet Kristian Olsen aaju har skrevet for å se om dette skiller seg ut fra resten av hans produksjon, eller om dette rett og slett er hans stil. I såfall faller jo alle mine teorier i vasken.

  5. fjord sier:

    Det er godt mulig at han bevisst bryter litterære konvensjoner, men jeg synes fremdeles det er vanskelig å forklare motivasjonen til mange av karakterene. F.eks disse småjentene som løper av sted og tatoverer seg på skambeinet?

  6. bentebing sier:

    Romanen er som et langt referat av en rekke hendelser, nedtur synes jeg. Jeg synes bildet på forsiden av boken egentlig avspeiler det golde som ligger under i romanen. Man skulle tro at et mord var knyttet til pasjon og sterke følelser og det kan jo misunnelse være, men her er det ikke fremstilt sånn, bare kaldt.

  7. guiritana sier:

    Morsomt å se hvor forskjelling vi skriver om denne boka. Helt enig i det du skriver om dialogene, og ikke minst forsida – høres rart ut at han er kunstner selv.
    P2 og Grønland neste uke høres fint ut 🙂
    Blir jo nysgjerrig på øya i løpet av boka…

  8. drengen sier:

    I omtalen av boken står det at «handlingen giver læseren en intens og undertiden en filmisk oplevelse» – hadde det vært en film ville jeg skiftet kanal, og det mest intense (dessverre) var høye gjesp.

    Nysgjerrighet på Grønland våknet også her, mest på tross av boken.

    Innbinding og bilde minner mest om slike publikasjoner jeg var med å lage engang for lenge siden – og fristen hadde gått ut…

  9. knirk sier:

    Jeg er veldig usikker på om det rare språket kommer av a) grønlands fortellermåte som er annerledes enn vår b) dårlig oversettelse eller c) forfatteren skriver dårlig.
    Det hadde vært morsomt om noen der ute som kan noe om grønlandsk litteratur kan kommentere dette.
    Jeg er også usikker på i hvilken grad jeg bør ta hensyn til en del kulturelle aspekter når jeg skriver, eller om jeg bare skal skrive ut fra hvordan jeg opplevde boka.

    Jeg stusser jo når Nordis Råd skriver at vi skal få en intens og filmisk opplevelse jeg også.

  10. […] det et interessant formprosjekt. Klougart og Nordenswan synes jeg begge er for tamme og kjedelige. Olsen aaju er den merkeligste – og jeg er enig med Moshonista som et sted skriver at den bør få […]

Post et svar