Abonner
Poster
Kommentarer

Gunnar fra Porsgrunn debuterer med denne merkelige boka på Gyldendal i år. Det er en roman, men jeg opplever den mer som et tankeeksperiment, et scenario, noen scener, et rollespill. Boka var lest på i overkant av en time. Den har ikke mange kapitler, men ganske mange mennesker. Vi blir aldri kjent med dem, men vi er alle med på dette «laivet» som tar utgangspunkt i Blindern. Det er egentlig et helt sykt konsept. Men altså: Noen studenter fra Blindern er så fylt opp av seg selv og tanken på sin egen fortreffelighet på bekostning av alle andres ubetydelighet. Samtidig er de fylt opp med alle teorier og tanker fra fagene de har tatt. Vel, så danner de en Legion og begynner et liv som terrorister og drapsmenn. Alt for en overordnet plan som jeg kanskje ikke skal si så mye om her. For oss som har vært innom Blindern så er det selvsagt en del ting som er tatt på kornet når det gjelder de (slitsomt) særingene som det finnes noen av der. Likevel er konseptet ganske sært og helt ut av proporsjoner urealistisk. Men ikke som tankeeksperiment – da funker det ganske bra. Men bare ganske – tematisk glipper det litt fordi det er så stort fordelt på så få sider, og fordi jeg aldri klarer helt å ta det på alvor (skal jeg det? Kanskje jeg ikke skal det?). Boka kan leses som en idealistisk, politisk roman, og som en filosofisk roman – hvem definerer virkeligheten? Har mennesket fri vilje? Romanen er et lite miniscenario på hva som skjer når man hjernevaskes av en autoritær leder/gruppe. Opphører man å være et selvstendig individ?

Det beste med boka er at Gunnar B. Høgstmyr gjennomgående viser at han kan skrive og flere steder drar han til med partier som løfter teksten langt over debutantnivå. Dette er særlig når han har et slags metaperspektiv på det som skjer i handlingen. Han skriver utrolig bra. Jeg sporer også mange anslag til særdeles god humor, og det vil jeg gjerne se mer av. Jeg synes Gunnar B. Høgstmyr bør sette seg ned å fortsette og skrive. Boka har jeg fått i leseeks fra forlaget.

4 svar til “Gi meg et sverd – Gunnar B. Høgstmyr”

  1. Spennende anmeldelse. Denne ligger på leselisten min også og nå ser jeg enda mer frem til å lese den. Skal linke til anmeldelsen din 🙂

  2. Per sier:

    PROTIP: En kort bok er en komprimert bok. Det kan være en idé å lese den en gang til, i tilfelle du har oversett noe.

  3. knirk sier:

    Per, takk for tips – det har du nok helt sikkert rett i.

  4. […] jeg å se den store sammenhengen så det jeg sitter igjen med er egentlig bare ett ord. Merkelig. Knirk har forøvrig også skrevet om boka. ———– Bøkene er henholdsvis kjøpt […]

Post et svar