Abonner
Poster
Kommentarer

En venninne som bor i USA anbefalte at jeg leste Super Sad True Love Story (2010) av Gary Shteyngart (for et navn!). Han er en prisbelønnet amerikansk forfatter og dette er hans tredje bok.

Boka er satt i USA i nær framtid hvor landet er på kanten av et finansiell kollaps etter en krig med Venezuela. Folk er mer opptatt av utseende og penger, og er lite opptatt av empati og samhold. Alle mennesker går rundt med et apparat som heter…ja.. ‘äppäräti’, som gir tilgang til informasjon om alle personer som befinner seg i nærheten. Midt i handlingen finner vi hovedpersonen, Leonard Abramov, som forelsker seg i 15 år yngre Eunice Park. Hans jobb er forøvrig å selge udødelighet til overklassen.

Boka er en satire og viser et framtidsscenario basert på strømninger i vår egen tid. Shteyngart skriver godt og jeg kan forstå at han har en stor tilhengerskare. For meg når han ikke helt opp. Det er flere grunner til det. En ting er rent språklig. Jeg sliter litt med engelsken. Det er merkelig – halvparten av det jeg leser i løpet av et år er engelskspråklig, men likevel er det noe med Shteyngart sitt (teknofiserte? futursistiske? NY slang?) språk som gjør at jeg sliter. Derfor går mye av humoren meg hus forbi. Jeg er uansett litt usikker på om humoren er i min gate (jeg får litt ‘Woody Allen i science fiction light’ følelsen, og det er ikke helt meg i utgangspuntet).

Jeg sliter også med å like hovedpersonene. Igjen: Forfatteren er dyktig. Han skaper gode karakterer; de er selvoppslukte, rastøse og svært  gjenkjennelige for vår tid. Men jeg blir bare sur av å lese om dem. Noe av det viktigste for meg når jeg leser er at jeg liker dem jeg leser om. De trenger ikke være snille, kule, morsomme – nei, de kan være skurker, mørkemenn, gale, kjedelige – men det må være noe der som gjør at jeg smiler inni meg.

Konklusjon: Shteyengart er en talentfull forfatter, men jeg fikk ikke den helt store leseropplevelsen av boka Super Sad True Love Story (likte tittelen!) Takk for boktips!

6 svar til “Super Sad True Love Story – Gary Shteyngart”

  1. fjord sier:

    Høres litt spennende ut, egentlig.

    Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din av hvordan man må like de man leser om. Få ting er så kjipt som bøker der du blir sur av hovedpersonene.

  2. Ingalill sier:

    Høres ut som det kanskje kan være en bok for meg, liker jo tross alt Woody Allen – ihvertfall av og til, eller – kanskje ikke Woody Allen men det Woody lager og gjør – han selv, liker nesten ikke i det hele tatt – hmmm

    Aldri hørt om forfatteren, bare det er spennende nok!

  3. knirk sier:

    Det var fint å høre fra dere to, fjord og ingalill, at jeg klart å få til deg jeg ønsket med omtalen; nemlig at selv om ikke jeg var helt fan, så tror jeg det er mange som kan være det – og som sagt: Han skriver godt.

  4. Hei Knirk. Lenge siden. Her er en liten førjulshilsen. Synes innlegget ditt illustrerer en god egenskap, nemlig å se kvalitet selv om man ikke er enig. Om du skjønner. Å se utover sin egen smak. Bra! God førjulstid og en liten twitterhilsen til deg fra meg:-)

  5. knirk sier:

    Hei Heklehatt. Takk for hilsen. Både her og på Twitter. Jeg skjønner hva du mener; det gjelder jo så mye annet i livet også.

  6. predikeren sier:

    Hei,
    vil bare ønske deg god jul!

Post et svar