Abonner
Poster
Kommentarer

Barnepiken

Som et ledd i Cappelen Damms bokbloggturnè skriver jeg denne omtalen av Kathryn Stocketts bok Barnepiken (2010). Orginaltittelen er The Help. I går skrev Labben om boka, og i morgen skal Dorthea skrive hva hun synes om den.

Jeg vil tro at dette kommer til å bli en av sommerens bestselgere – det er en tjukk, men lettlest og underholdende roman fra Sørstatene i USA. Vi er omtrent i 1960 og boka skildrer forholdet mellom hvit mellom/overklasse og svarte tjenestefolk. Historien fortelles gjennom tre personer som alle er viktige for bokas handling. Minny og  Aibileen er hushjelper og Skeeter en en hvit jente som ikke går den veien moren ønsker (å gifte seg for å få grønn gressplen, velstelte bed og en en kjekk familie). Skeeter vil bli journalist og forfatter. Hun begynner å skrive ned fortellingene til de svarte hushjelpene, men det må gjøres i skjul i en verden hvor svarte ikke får dele samme toalett som hvite.

Denne boka er en blanding av lettlest, nesten chick-lit litteratur og historisk drama. Jeg må innrømme at jeg ble fanget fra første side og satt oppslukt gjennom bokas femhundre sider. Personene, miljøet og historien er fengende. Svært fengende. Til tider er persongalleriet noe karikert (særlig de slemme venninnene), men det plager meg lite. Til det er personene alt for lette å bli glad i. Dessuten er boka lite forutsigbar egentlig. Jeg ble overrrasket av både personer og handling flere ganger. Det er fint. Plottet er godt og orginalt, og tiden og miljøet Stockett beskriver er interessant.  Forfatteren har selv vokst opp i et tilsvarende miljø, og det slår meg gang på gang at det er helt UTROLIG at vi her snakker om 1960, og ikke 1860. Segregeringspolitikken blomstrer, og Stockett gir den liv gjennom personene vi følger i boka. Hun viser også til historiske kilder, blant annet en lov som var gjeldende på den tiden som sier at «Ingen skal kreve av en hvit kvinne at hun skal pleie syke på avdelinger eller i værelser der mannlige negere er plassert» og «Det skal være forbundt for hvite personer å gifte seg med andre enn hvite personer. Ethvert ekteskap som strider mot denne paragrafen skal erklæres ugyldig» (s. 192). Jeg liker også utrolig godt bihistorien til Miss Celia, som har vokst opp i hvit underklasse (white trash) og hvordan hun også sliter med å finne en plass blant de andre hvite. Det gir en fin kontrast til fortellingen.

Noen svakheter har boka. Som før nevnt er noen av personene litt vel overdrevne i sine egenskaper, særlig gjelder det Venninna Fra Helvete, Miss Hilly. Jeg synes også at Miss Leefoot sin avvisning av datteren til tider er ekstrem og lite troverdig (i forhold til hvordan hun ellers beskrives). Boka taper seg litt mot slutten.  Veldedighetsballet og sjokoladekaka blir litt antiklimaks.

Jeg stusser over oversettelsen til Monica Carlsen. Å skulle finne et passende språk for svarte hushjelper i USA på -60 tallet er selvsagt ikke lett, men jeg er ikke helt overbevist over valgene Carlsen har gjort. For det første er det ikke gjennomført, hun bruker -a og -en endelser ukonsekvent. F.eks. står det på side 9 «sengen», og 7 linjer senere «senga». Begge steder er det Aibileen som forteller som jeg-person. Sånt irriterer meg (og ja, jeg er over gjennomsnitt opptatt av det).  Oversetteren har valgt et relativt nøytralt språk for hushjelpene, det fungerer bra, men det bryter med at hun har valgt at de konsekvent sier ‘åffer’ i stedet for ‘hvorfor’, ‘eftan’ i stedet for ‘ettermiddagen’ og ‘ete’ i stedet for ‘å spise’. For meg bryter og forstyrrer det lesningen, når hun ellers har valgt et mye penere språk (hushjelpene sier f.eks. værelse, henrykt og stuen, ikke stua). Det blir noe kunstig over hushjelpenes språk. Når det gjelder den helhetlige leseopplevelsen blir oversettelsen likevel ikke ødeleggende (som det ble da jeg leste Murakamis After Dark oversatt til norsk). Det finnes gode eksempler å se til når det gjelder å skulle oversette sosiolekter/etnolekter, f.eks. Thomas Lundbos oversettelse av Kiffe Kiffe. Den er svært godt oversatt.

Alt i alt var dette en veldig god leseropplevelse. Anbefales som sommerlektyre!

14 svar til “Barnepiken”

  1. Lena sier:

    En veldig god bokomtale. Denne har jeg lyst til å lese!

  2. Bokdama sier:

    Hurra!! Så glad jeg ble for at du likte denne, Knirk:-)

  3. Ladybug sier:

    Jeg har igjen omtrent 80 sider av boken og jeg ble også hektet fra første side. Lever meg helt inn i verdenen Stockett har skrevet om og tenker på personene når jeg ikke har boken for hånden.

    Så et par intervjuer med forfatteren på YouTube for en tid tilbake hvor hun snakker litt om oppvekst sin. Det er faktisk et par av hennes aller nærmeste slektninger som har kuttet henne helt ut fra livet sitt etter at hun skrev denne boken. Enig i at det er helt utrolig at dette har skjedd så nær «vår tid».

    Jeg har også stusset litt over språket men ettersom jeg lot meg fange av historien så har jeg klart å overse det. Registrerte det i begynnelsen at det ble brukt «hodet» der det for meg hadde vært naturlig at personen sa «hue». Passet ikke inn i det hele tatt.

  4. drengen sier:

    Denne ligger i bunken min og etter dette innlegget gleder jeg meg til å begynne på den.
    Skal bare lese ferdig John Irving sin siste først..

  5. Elisabeth sier:

    Om jeg skal lese boka eller ikke, er jeg usikker på. Men jeg er glad jeg leste din omtale. Du skriver veldig gode anmeldelser, Knirk, de er en fryd å lese.

  6. Carina sier:

    Selv irriterte jeg meg over oversettelsen. Hun har valgt å oversette flere ord direkte, når det er veldig tydelig at hva forfatteren prøver å si er noe helt annet på engelsk enn norsk.

    Men alt i alt, en veldig god bok 🙂

  7. Artig å lese hva andre synes om boka! Jeg ble ganske begeistret over den da jeg leste den på engelsk (http://www.serendipitycat.no/?p=3192), og tror nok kanskje den vil tape seg litt på å bli oversatt. Jeg er forøvrig enig med deg i at en del av personene blir litt karikert, men forøvrig var det en veldig god bok.

  8. Mariann sier:

    Veldig hyggelig at du er begeistret for ”Barnepiken”. Jeg er redaktør for den norske utgaven og synes det er veldig interessant og spennende med slike omtaler og tilbakemeldinger. Originalutgaven av THE HELP er delvis fortalt i en utpreget sørstatsdialekt. Bare på de første sidene finner man setninger som: «I done raised seventeen kids in my lifetime. I know how to get them babies to sleep, stop crying, and go in the toilet bowl before they mamas even get out a bed in the morning.»
    Kathryn Stockett bruker språket svært bevisst for å vise forskjellene mellom de svarte og hvite kvinnene. Oversetteren har lagt opp til en folkelig tone og folkelige uttrykksmåter for å gjenskape barnepikenes og hushjelpenes stemmer. Inkonsekvenser er helt bevisst i denne sammenhengen, hushjelpenes språk blir påvirket av fruenes og forsterker inkonsekvensen i språket deres. De står jo med bena i to helt forskjellige verdener, og når hushjelpen sier ”stuen” er det et ekko av husfruens språk. Det er som du er inne på utfordrende å oversette dialekter og målformer uten å forstyrre lesbarheten. Jeg synes oversetteren har løst dette på en veldig fin måte. En av leserne kommenterte at hun syntes dette er en «trygg og musikalsk oversettelse som det er all grunn til å være fornøyd med.» Ikke overraskende er jeg enig i det 🙂

  9. knirk sier:

    Hei alle og takk for hyggelige tilbakemeldinger og kommentarer.

    Mariann – det var veldig interessant å lese det du skrev. Virkelig. Jeg har diskutert dette med flere andre, og gleder meg til å formidle det du skriver. Jeg er ingen fagperson/oversetter selv, og merker at jeg liker argumentasjonen og begrunnelsen til oversetteren som du her videreformidler. Det burde egentlig vært lagt inn et lite forord/etterord fra oversetteren ang. disse valgene. For meg virket det slurvete og ubevisst – men det er det ikke, og da stiller ting seg annerledes. Takk for tilbakemeldingen.

  10. Ladybug sier:

    Jeg slenger meg på knirk her. Interessant å lese om oversettelsen. Helt enig i at det ikke hadde gjort noe om dette ble påpekt foran i boken.

  11. […] frustrert over oversettelsen av After Dark av Murakami, jeg har undret meg over oversettelsen av Barnepiken, jeg har frydet meg over Kiffe Kiffe i morgen. Jeg har stor respekt for oversetterens gjenskapning […]

  12. […] altså den boka med nest flest treff i bloggen min. Deretter følger Din næstes hus, Barsakh, Barnepiken og Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Dette er altså de seks bøkene med flest treff, av […]

  13. Veldig god bokomtale Knirk, og flott at du fikk tilbakemelding fra redaktør. Denne ligger i bunken over bøker som jeg tenkte å omtale, men tror jammen jeg lar den ligge: )

Post et svar