Abonner
Poster
Kommentarer

Pan

Jeg har ikke lest så mye Hamsun. Bare Victoria tidligere og den likte jeg. I påsken leste jeg Pan, om Løytnant Glahn og den skjønne Edvarda. Historien trenger vel ingen introduksjon.

Det er vanskelig å kritisere Hamsun for en vanlig leser som meg, men jeg får gjøre som jeg alltid gjør; ta utgangspunkt i den opplevelsen jeg hadde av å lese boka. Og den var ikke så stor at det gjør noe. Jeg synes boka var irriterende og til tider ganske kjedelig. Glahn er en mann som jeg blir sur av å lese om. Han er så lite på plass i seg sjøl. Og det er ikke noe galt i det, det er jo en viktig basis ingrediens i en roman: En disharmoni – noe som ikke er på greip. Det er bare det at Glahn ikke vekker noen interesse hos meg. I det hele tatt.  Heller ikke Edvarda som først og fremst virker ganske barnslig. Hun er visst 20 år, men fremstår som en 16-åring. De to møtes og så krangler de og så møtes de og sier fine ting, og så møtes de og krangler og så sier de rare ting.  Og sånn fortsetter det. Jeg berøres ikke. Jeg fengsles heller ikke av de naturlyriske beskrivelsene i særlig grad. Så jeg er på jordet. Ble litt deppa av det jeg – får dårlig litterær selvtillitt når jeg ikke får noe ut av å lese en bok som betegnes som en av de store. Ja, ja…

15 svar til “Pan”

  1. Janke sier:

    jeg er enig med deg, dette er ikke en bok som man blir trollbundet av. Men tror du ikke det er tiden som har tæret på denne? Jeg har det på samme måten med «Jenny» av Undseth – syntes det er en skikkelig kioskroman…

  2. Lena sier:

    Pan er den boka jeg liker mist av Hamsun. Jeg ble også skikkelig irritert på Løytnant Glahn..

  3. Du trenger ikke ha dårlig sjøltillit, Knrik. Jeg falt heller ikke for løyntnanten.

  4. knirk sier:

    Mmmm. Så fint å lese.

    Og Janke – du er modigere enn meg. For jeg skrev nemlig først at jeg fikk kioskromanfølelse mer enn nobelprisfølelse, men jeg tok det bort fordi jeg tenkte at det var å ta i. Så da var det fint å se at du tenker det samme. Men du er jo en modig doktor!

    Og jo – jeg tror boka opplevdes helt annerledes på den tida den kom ut.

  5. Geir Isaksen sier:

    Har lest den, men husker den ikke så godt.
    Jeg har mest sans for den unge Hamsun; han som skrev ‘Sult’ og ‘Mysterier’. (Den siste har jeg vel lest hele tre ganger. Så det sier seg vel selv at den anbefaler jeg!) Og oldingen Hamsun; han som skrev ‘På gjengrodde stier’, -en imponerende prestasjon.

  6. Thea Marie sier:

    Har du en anmeldelse av Victoria på bloggen? Synes det er så intresant å se hva andre mener, for så å bestemme meg for hva jeg selv vil lese.

  7. knirk sier:

    Hei Thea Marie.
    Det har jeg nok ikke. Jeg leste Victoria lenge før jeg begynte å blogge.

  8. Mari sier:

    Jeg ELSKER Pan! Har lest den flere ganger. Men dårlig selvtillit er da uansett fullstendig unødvendig. Nyere litterær teori sier at kvalitet oppstår i møtet mellom tekst og leser. Så du og Pan har bare dårlig kjemi. Og det sier ikke noe negativt om noen av dere. 🙂

  9. Titta sier:

    Lesingen av ‘Pan’ sitter ikke igjen hos meg som noen opplevelse. Men filmen fra 60-tallet sitter i minnet mitt som en sanserus: Bråvakre Jarl Kulle og Bibi Andersson i underskjønn natur, og i glødende elskov på et bjørneskinn i jaktkoia til Glahn. Noen sjokkscener har også festet seg: Close-up av Claes Gill, svettende, siklende og krafsende på jakt etter Edvarda (Bibbi) oppover en skrent eller en skråning. Og så Glahn som gjør geværet sitt skyteklart mot slutten…

    Liv Ullmann var også med, men henne husker jeg ikke.

  10. Hilde sier:

    «Pan» har jeg ikke lest, men jeg leste «Victoria» og syntes den på mange måter var ganske middelmådig og uinteressant, og kjenner godt igjen følesen av «dårlig litterær selvtillit» (god formulering!) -mannen fikk jo nobelpris…

  11. Solgunn sier:

    Jeg har lest Pan for lenge siden, husker ingenting av den. Men det er jo Markens grøde som er den absolutt beste Hamsunboka! Den er helt utrolig god, og har makt i seg til å forandre mennesker, selv i dag. (Jeg husker jeg sluttet å røyke da jeg leste den første gang, for 15 år siden, jeg ble så imponert over styrken til Isak Sellanrå).

  12. Titta sier:

    Enig med deg, Solgunn, i at ‘Markens grøde’ er utrolig god. Masse estetiske nytelser, masse god tankemat. I min lesning ingen bastante ideologiske standpunkter, men en dyp uro over en sivilisasjon og en økonomi som har grådighet og rask behovstilfredsstillelse som drivkraft og mål, og glatte tunger som ideal.

    Det er en del å grøsse av hva angår omtale av samer, og holdning til kvinner. Men ikke programmatisk, og langt fra i utakt med datidens kultur.

  13. Jeg leste først ‘Markens grøde’, så ‘Sult’, og ble helt bergtatt, jeg syns de var så bra.
    Men følelsen jeg satt igjen med etter ‘Pan,’ var identisk med den du beskriver.
    Men jeg gir meg jo ikke med Hamsun av den grunn. Jeg har bare ikke bestemt meg for hvilken som skal være den neste 🙂

  14. bai sier:

    Eg likte ikkje Løytnant Glahn, men eg likte boka. Eg synest det er fascinerande med bøker kor hovudpersonen er tvers igjennom ufordrageleg og lite sympatisk. Det oppstår ofte ei spenning i slike bøker – og i alle fall i Pan – gjennom det at ein ikkje veit heilt om ein kan stole på den som fortel.

  15. Kirsten M sier:

    Jeg husker jeg ble bergtatt av boken, jeg var 16 år: )

Post et svar