Abonner
Poster
Kommentarer

Tett inntil dagene

Tenk – helt på tampen av året kom en av årets store leseopplevelser. Boka, som jeg har fått av en venn, er Mustafa Cans Tett inntil dagene – fortellingen om min mor.  Boka er gitt ut av Cappelen Damm i 2008.

Can flyttet til Sverige fra Kurdistan da han var 7 år. Faren hadde allerede oppholdt seg i mange år i Sverige, og mor med 7 barn kom etter. Planen var å være i Sverige i høyst 10 – 12 år, for så å flytte tilbake til landsbyen i Kurdistan, hvor mor og far hadde lagt igjen sin identitet og sjel. 30 år senere sitter Mustafa Can ved sin mors dødsleie i Sverige og forsøker å finne ut av hvem hun er og hvem hun var. Han vil få henne til å fortelle, men hun har aldri villet fortelle om livet sitt, tankene sine og drømmene sine.

Mustafa Can begynner å lete etter historien til sin mor. Moren forteller litt før hun dør, faren og tantene forteller.

Det handler om å miste 8 av 15 fødte barn. Det handler om venninnene hjemme i Kurdistan – om det nære, det varme. Det handler om å komme til Sverige, om å kunne erobre sitt egen signatur som 40-åring, det handler om en 12 årings skam over moren som er annerledes, og det handler om en kjærlighet så dyp at jeg begynner nesten å grine bare av å skrive disse setningene i bloggen min.

Boka har mye patos, men føles ikke et sekund som klisjefylt eller oversentimentalt. Det er bare utrolig, utrolig, utrolig fint. Jeg blir veldig rørt, men ikke ut av balanse. Det er mye gjentagelser, men ikke før helt mot slutten føles det  unødvendig.  Og det er bare en detalj som drukner i alt som jeg liker så godt. 

Can skriver at selv om moren er den som er han nærmest, så føler han at hun er en fremmed. Inntrykket jeg får når jeg leser boka er at Can er tett, tett inntil moren sin. Selv om han ikke kjenner historien hennes, så er han så nær henne – på hver eneste side, i hvert eneste ord og hver eneste setning. Selv i setningen der han skriver at moren er en fremmed, bærer han henne nært inntil hjertet.

Hvis du ikke har lest denne boka, vel – sorry – da må du bare gjøre det. Det er andre som har blogget om boka her  (Buskerud leser) og her (Books for Keep). Anmeldelsene i avisene er svært gode her (BT) og her (VG). Du kan lese Tore Renberg og Aslak Sira Myhre diskutere boka her. Og her er Mustafa Can hos Grosvold. Mannen er så usannsynlig skjønn at hadde det ikke vært for at jeg allerde er lykkelig gift, så skulle jeg reist til Sverige for å kjøre et seriøst sjekkeopplegg!

6 svar til “Tett inntil dagene”

  1. Beate sier:

    Denne boka fikk jeg i posten i dag etter å ha meldt meg inn i en bokklubb. Gleder meg til å lese den 🙂

  2. Karin sier:

    Jeg grein jeg, da jeg leste denne boka. Det skjer ikke så ofte, gitt.

  3. Janke sier:

    Den er kjempefin. Jeg har den på lydbok og måtte stoppe flere ganger underveis. Ble litt snørr og tårer, ja!

    Godt nyttår, kjære Knirk! Jeg har kost meg med bloggen din i hele 2009, og gleder meg til mange gode innlegg fra deg i 2010!!

  4. […] Mustafa Can: Tett inntil dagene – fortellingen om min mor […]

  5. […] og Simone de Beavoir, deretter Elizabeth Gilberts reiseår med nytelse og sjelefred, og til slutt Mustafa Cans fantastiske mor. Seks unike og svært ulike […]

  6. Mettemor sier:

    Nydelig bok, og du skriver om den så jeg blir rørt igjen.

Post et svar