Abonner
Poster
Kommentarer

Pinocchio

Vi har vært på Nationaltheateret og sett på Pinocchio. Forestillingen ble tidligere i høst slaktet av Mona Levin i Aftenposten og bejublet av Mode Steinkjer i Dagsavisen. Jeg tok med meg besteforeldre og mine to sønner på 7 og 10 år, samt Herr Knirk. Mine forventninger var labre, ikke bare pga. Levins omtale, men også fordi jeg kjenner mange som har sett oppsetningen uten å være særlig begeistra.

Jeg tror jeg må omtale denne forestillingen todelt, sett med mine øyne, og sett med guttas øyne (som jo er i målgruppen mht. alder).

Gutta var superbegeistra. De synes det var veldig morsomt, de lo mye og kom ut fra teateret med strålende øyne og munner som plapret i kor om den fine opplevelsen. De likte spesielt godt gresshoppa Gunnar, og syntes alt var som det skulle. Så det er et godt skussmål fra de som Pinocchio var ment å være for.

Så får det heller være at foreldrene Knirk ikke var like fulle av superlativer. Jeg syntes det var mye motor, til tider slitsomt (særlig Gunnar Gresshoppe), og lite magi. Fortellingen om Pinocchio kom aldri helt fram. Handlingen forsvant i det ene musicalstuntet etter det andre, og ingen var spesielt gode til å synge. Jeg synes ikke historien ble tatt på alvor og dramaturgiske høyepunkt (f.eks. da Pinocchio blir til en gutt) ble bisetninger i forhold til gags og musikk.  Til tider var det vanskelig å få med seg det som ble sagt, og jeg synes samspillet på scenen var tamt.

nydelig scenografi

Likevel var det var absolutt noen godbiter med, jeg lo flere ganger av ting jeg synes var morsomt. Særlig Christian Skolmen som samler på fotballkort var morsomt. Musikken som ble spilt live var flott og forestillingen hadde en strålende vakker scenografi. Det er da synd at scenografien ikke blir fylt av magi fra skuespillere, og ikke minst manus.

Besteforeldrene var ganske så begeistret, så alt i alt var de fleste fornøyd.

Post et svar