Abonner
Poster
Kommentarer

Mitt grådige hjerte

Karen Blixen

Frida Kahlo

Billie Holiday

Simone de Beauvoir

Hege Duckert har skrevet en bok om disse fire kvinnene og hva som skjer når forventningene til kjærligheten brister.

Av disse fire kjenner jeg bare Karen Blixen godt. Hun har jeg hatt med meg fra barndommen, min oldefar var brevvenn med Blixen og jeg har vokst opp med henne som en usynlig reservebestemor…nei, det passer ikke Blixen…grand tante kanskje? Billie Holiday kjenner jeg fra musikken, Simone de Beavoir har jeg så vidt vært borte i uten at jeg egentlig kan si noe om henne, og Frida Kahlo visste jeg ingenting om annet enn at jeg kan se for meg noen bilder hun har laget.

Mitt grådige hjerte er en fin bok for de som ikke kjenner disse kvinnene særlig godt. Jeg innbilder meg at hvis jeg hadde kjent alle like godt som Blixen, så ville det ha vært mindre spennende. Boka er skrevet i deilig populærspråklig drakt (er det et ord? Populærspråklig?) – dette er ikke tung filosofiske og litterære analyser, men Duckert som deler anekdoter og små fortellinger fra disse kvinnenes liv og blander inn litt om seg selv og så reflekterer hun rundt disse tingene. Omtrent 50 små sider til hver kvinne. Deilig deilig!

Jeg synes Duckert skriver med størst kjærlighet til Holiday. Jeg synes hun er mest engasjert i de Beauvoir. Jeg synes hun er mest fortellerglad i Blixen. Frida Kahlo er den jeg minst engasjerer meg i. Hun er fremmed for meg etter å ha lest om henne, som hun var fremmed for meg før. Hege Duckert selv synes ganske kraftig i boka, hun blander inn seg selv og sitt eget liv med vekslende hell. Kanskje det var en vanesak? I begynnelsen fant jeg det malplassert, men etterhvert ble hennes egne fortellinger fint krydder i det hun serverer. Dama er jo kul – jeg husker henne som musikkreporter fra Det Nye (?) på -80 tallet. I denne boka spretter hun noen ganger fjærlett i møte med disse fire bautasteinene av noen kvinner. Det blir litt rart i begynnelsen, men etterhvert…som sagt…så blir stemmen hennes en veiviser og en som sorterer tanker rundt de fire. Misforstå meg rett – Duckert er ingen lettvekter – det står respekt av hele henne, arbeidet hennes og de valgene hun har gjort.

For meg funker forsidebildet av Doisneau utrolig dårlig. Det gir helt feil signaler om hva boka innholder. Hjelper ikke at Doisneau har fotografert de Beauvoir.  Jeg får sånn Tuppen og Lillemor, Starlet og ukeblad følelsen. Og denne boka er utrolig mye mer enn det. Kanskje fordi jeg hadde et så sterkt forhold til bildet da jeg var ung, og at det er helt passè for meg. Utenpå denne boka med de fire store så ville andre ting funka utrolig mye bedre.

Men boka var fint for meg akkurat NÅ!

6 svar til “Mitt grådige hjerte”

  1. Solgunn sier:

    Hadde ikke hørt om denne boka før jeg leste det du skrev nå. Jeg kjenner Simone de Beauvoir best. Skrev om henne da jeg tok ex.phil eksamen i gamle dager…..for sånn ca 20 år siden, ha ha ha.
    Har lyst til å lære mer om Frida Kahlo, kanskje dette vil være en grei begynnelse?

  2. Ladybug sier:

    Høres ut som en fin liten bok. Jeg går litt mot strømmen siden jeg kjenner Frida Kahlo best 🙂

    Jeg er enig med deg om valg av bildet på forsiden, gir vibber til Starlet eller Romantikk..

    Ønsker deg og familien en fortsatt god jul, Knirk!

  3. knirk sier:

    Ja, boka fungerer veldig bra som et bittelite innblikk, og så kan man jo gå videre hvis man vil bli kjent med disse fire i dybden.

  4. Janke sier:

    Frida Kahlo er fantastisk! Jeg var så hekta på henne da jeg var yngre at jeg har oppkalt datteren min etter henne 🙂 Så filmen, den heter Frida, men den var ikke den Kahlo som jeg har skapt meg i hodet mitt.

  5. […] jeg i jula. Det var tre spesielle bøker som alle beveget meg på ett eller annet nivå. Først Hege Duckert sine sterke portretter av Karen Blixen, Frida Kahlo, Billie Holiday og Simone de Beavoir, deretter […]

Post et svar