Abonner
Poster
Kommentarer

Der lyset slipper inn

Da jeg så denne boka første gang fikk jeg enormt lyst til å lese den. Design og innbinding er originalt og svært delikat. Jeg likte å bare holde boka i hånda. Teksten bakpå var også fristende. Nå kan det jo sies at når forventningene skrues til de grader opp blir jo også fallhøyden ekstra stor.

Boka er skrevet av en nordmann med det klingende norske navnet Gabriel Michael Vosgraff Moro.  Du kjenner kanskje til ham, han fikk gode anmeldelser da han kom med sin debut i 2005, Autobahn.

Der lyset slipper inn har også fått mange gode anmeldelser. Jeg hadde aldri hørt om mannen eller boka inntil for en uke siden.

Boka omhandler et homofilt trekantdrama i Venezia på 1500-tallet. Det er en ganske kul rammefortelling; en døende dverg ligger i et stort, tomt hus og forteller en historie til en mystisk skikkelse som ligner Døden eller Djevelen slik vi kjenner ham i blant annet folkeeventyr og sagn, men også i forfattede verk som f.eks. Doktor Faustus . Der lyset slipper inn er en historie om kjærlighet, svik, hat og sjalusi. I midten står jødehateren som forelsker seg i en jøde, og tjeneren hans som gjør det samme. Her er duket for konflikter!

Likte jeg boka? Underveis tenkte jeg noen ganger at handlingen i boka ble for forutsigbar. Jeg undret meg over at forfatteren avslører noen viktige detaljer helt innledningsvis. Jeg skal ikke røpe for mye her, men la meg si at jeg selv ble lurt trill rundt og at jeg satt med et fornøyd glis rundt munnen da boka var ferdig lest. Den er god! Handlingen er spennende og lagt til et miljø som gir ekstra koloritt og stemning til fortellingen. Jeg synes Moro skriver godt. Han har et gammelmodig, konservativt språk, noen ganger oppleves det som særs godt, andre ganger noe haltende. Det jeg liker veldig godt er at pennen hans maner fram klare bilder i hodet mitt. Av en mann sittende ved et bord som spiser nøtter med ryggen til. Av to gutter på et tak under en nattehimmel. Av en dverg flytende på et skatoll langt til havs. Av væskende sår og blodig urin i et rom med innestengt lukt. Jeg grøsser ofte av detaljene som trer fram for mitt indre øye. Det er en mørk og til tider makaber roman.

Boka er lettlest og med godt driv – anbefales!

11 svar til “Der lyset slipper inn”

  1. Jeg synes også den boka ser så fin ut! Men jeg må nok vente litt før jeg leser den.

  2. I r l i n sier:

    så flott blogg! 😀
    Håper du får en fantastisk dag! 😀

  3. StineMa sier:

    I motsetning til deg, så flytter jeg blikket rimelig raskt når jeg kommer over slike bokomslag. Kanskje går jeg glipp av mange fine bøker på den måten, men jeg klarer bare ikke å føle meg tiltrukket av noe sånt. Tittelen derimot, den likte jeg godt 🙂

  4. akeleiedamen sier:

    Det knirker så fint her inne hos deg, Knirk. Det knirker i så mange dører som du åpner….Og vi får kikke inn. Og kanskje det er denne boken som skal leses i romjulen hos svigermor, med et lite glass sherry til. Jeg kjenner det frister ekstra når det står lettlest- og med god driv. Med litt julekonfekt attåt høres det riktig så fristende ut…..

  5. akeleiedamen sier:

    men oj, den var jo mørk og makaber også….hu hei! Kanskje ikke bare, bare likevel….;-( Så mange bøker……….så liten tid-!

  6. Elisabeth sier:

    Leste en anmeldelse av denne som gjorde meg nysgjerrig. Ble ikke mindre nysgjerrig av din anmeldelse. Er nå definitivt notert på min mentale «skal-lese-liste»

  7. Kirsten M sier:

    Hadde Gabriel Moro på besøk på en» Forfatterkveld» som jeg arrangerer, det var en veldig fin opplevelse. Har skrevet om det på bloggen. Jeg likte også boken veldig godt. Hans bok Autobahn anbefales også!

  8. knirk sier:

    Hei Kirsten – det har jeg lyst til å lese om. Kan du linke til bloggen din?

  9. Kirsten M sier:

    Stikk innom ved anledning:)

  10. […] elsk, lev’ på topp. Det som kanskje er noe mer uventet er at Gabriel Vosgraff Moro sin bok ‘Der lyset slipper inn’ kommer på andre plass, altså den boka med nest flest treff i bloggen min. Deretter følger Din […]

Post et svar