Abonner
Poster
Kommentarer

The House at Riverton

rivertonMystikk. Kjærlighet. Hemmeligheter. 

Noen ganger smaker Snickers bare kvalmt. Andre ganger, særlig hvis man er sulten, så smaker det vanvittig godt. Det er akkurat som om kroppen trenger akkurat den sjokoladen.  Sånn er det med bøker også. Jeg trengte The house at Riverton akkurat nå. I en periode med mye jobb og litt boktrøtthet, så var boka til Kate Morton som å entre en godtebutikk, som å legge seg i en stor nyoppredd seng i et luftig slott, som å …ja…spise Snickers når man er supersulten.

Jeg har lest Morton før, The Forgotten Garden, og likte den godt. Kate Morton er australsk og bøkene hennes er utgitt i 31 land. Hun har bare skrevet disse to bøkene så langt (hun er født i 1976).

I The House at Riverton møter vi to søstre, en businessmann, en poet og en hushjelp. Bland dette med 1. verdenskrig, store herregårder, fattige og rike, hemmeligheter og selvmord…ja – da er du langt inne i Mortons univers.

Jeg synes hun skriver godt. Hun begynner vakkert og romantisk, men skjerper språket inn i strammere rytme ettersom vi nærmer oss slutten. Hun behersker noe jeg tror er vanskelig; hun gir oss nemlig stadig små avsløringer; vi får vite helt innledningsvis hva som skal skje til slutt. Hun røper stadig viktige ting før de skjer; det er risikofylt, men hun gjør det ganske så bra. Jeg synes hun halter litt på slutten; hun drar det nesten i havn, men ikke helt. Men; boka  funker som bare det, særlig første 2/3 av boka er bra.

En annen ting jeg liker med Morton er at hun i denne boka, på samme måte som The Forgotten Garden, kjører parallelle handlingsløp; en handling foregår i dag – og samtidig forteller hun om det som skjedde den gangen for lenge siden. I denne boka er det 1999 og 1924 som fortelles samtidig. I The Forgotten garden opererer hun med tre tidslinjer synes jeg å huske. Det er fint, det skaper dynamikk og spenning, men samtidig også nostalgi og melankoli i en gammel dames tilbakeblikk på livet. I tillegg skildrer Morton i begge bøkene kvinners liv – det er historier om kvinner – og det merkes. Hvordan? Vet ikke, men jeg tenker på det mens jeg leser. Og liker det.

Det er ikke så mye motstand i bøkene, de glir inn som god sjokolade, dog uten kalorier. Nam nam.

Karin skriver om boka her.

Her kan du høre forfatteren selv snakke om boka:

10 svar til “The House at Riverton”

  1. Unge Dreierstad sier:

    Åhh! Dette var kult, jeg har hatt boka stårende i bokhylla i nesten ett år, men aldri fått meg til å starte på den. Nå vil jeg gå på med stort mot straks jeg er ferdig med bøkene jeg leser for øyeblikket 🙂

  2. knirk sier:

    Ja, gjør det Dreierstad!
    Ble det noen kvalme turer på Tusenfryd i dag?

  3. heklehatt sier:

    Å, det er så perfekt når man finner en bok som passer til humøret – til godtlysten – har ikke tenkt på å sammenlikne boklyst med matlyst , men det er godt sagt: noen ganger er det akkurat det man trenger og andre ganger blir man bare kvalm. En lesesnickers er godt for sjela!

  4. Groskro sier:

    Jeg så den første boka til forfatteren på salg for noen uker siden, men så syntes jeg den virket litt kjedelig – men nå angrer jeg på at jeg ikke kjøpte den…

  5. bai sier:

    Haha – likte godt den -som snickers-allegorien din! Eg blei litt småkvalm og la boka vekk omrking side 100. Men eg hadde kanskje ikkje så lyst på ei slik bok akkurat då.

  6. Karin sier:

    Glad du likte den:-)

    Er enig med deg at hun behersker godt det der med å gi litt uten å ødelegge.

    Jeg er spent på hva hun kommer med i sin tredje bok:-)

  7. Unge Dreierstad sier:

    Det ble masse turer på tusenfryd, men ingen kvalme før etter at vi hadde spsist pizza, drukket slush og spist masse masse sukkerspinn! Men det er gikk bra tross alt 😉

  8. […] Kate Morton: The house at Riverton […]

  9. […] Morton er en favoritt. Hun skriver eventyr for voksne. Da jeg var ung, grep Maria Gripe meg på samme måte som Mortons […]

  10. […] Mange andre har blogget om boka også, som for eksempel Janke Dobbelt lykke Anniken Bokelskerinnen Hverdagsliv Groskro Karin Knirk […]

Post et svar