Abonner
Poster
Kommentarer

darkness_to_light_2560x1600

I løpet av sommeren har jeg fått en fin kommentar på en bloggpost jeg la inn for lenge siden. Den er skrevet fra Bokkari, og den er fin. Så da deler jeg den med dere, klippet og limt rett inn:

Jeg har det litt vanskelig av og til når folk spør hva slags bøker jeg liker. Jeg liker nemlig litt svarte, depressive og triste bøker aller,aller best.Når jeg tenker tilbake på alle de bøkene jeg har lest – og jeg har faktisk hatt ubegrenset tilgang på bøker – så er de aller fineste bøkene dørgende mørke. Jeg har ofte lurt på hva det kommer av. Jeg har hatt en lys og god barndom, jeg er lykkelig gift, har en toppjobb , flotte unger – herregud,kanskje det er derfor!?!?! Dette skal jeg tenke mere på. Men jeg laget en ti påtoppliste forleden og tenkte jeg skulle dele den med noen gode knirklesere.

* Keiseren av Portugalien av Selma Lagerløf. Det er en av de fineste bøkene jeg vet om – nobelprisformat. Om en enfoldig bonde som har en eneste stor kjærlighet – sin elskede datter Klara. Så lenge hun ter seg bra og gjengjelder hans følelser er han bare lykkelig, men den dagen han forstår at hun ikke bryr seg om ham og at hun har ført ham bak lyset, blir han til døden ulykkelig og flykter inn i galskapen. I denne verden av galskap blir Klara keiserinne og han keiser av Portugalien. En fantastisk bok.

*Thomas Bernhard er en skikkelig pessimistisk forfatter – alltid i angrep på sitt hjemland Østerrike, som han mente både var fascistisk og kunsthatende. Han forlot Østerrike i protest og bosatte seg i Roma hvor han bl.a.skrev sine selvbiografier i flere bind.
En god start kan være den lille boken “Gamle mestere” . To gamle venner skal møtes på museet klokken tolv. Den ene kommer en halv time tidligere enn den andre og når vennen kommer , blir han stående og betrakte sin venn . Halve boken er erindringer og refleksjoner omkring vennen – og resten er en dommedagsmonolog over kunst,kunstnere og moderne kultur. En nådeløs, illsint og velskrevet Bernhardt på sitt beste.

Jeg hadde jo tenkt å skrive om 10 bøker, men innser at jeg bør stoppe nå. Kanskje jeg kommer med noen flere senere – hvem vet. Men helt på tampen vil jeg anbefale en festlig,køla svart, galgenhumoristisk forfatter – velegnet til glade sommerferiedager. Arti Paasilinna. I en paasilinnabok kan alt skje – med hylende galskap, fanatisk dødsdrift og absurd,svart humor beskriver han både alvorlige temaer og vanvittige,surrealistiske fantasitilstander.

God sommer fra bokkari

Jeg håper du kommer tilbake og fullfører lista en dag, Bokkari! Hilsen Knirk.

3 svar til “De fineste bøkene, en kommentar”

  1. Karin sier:

    Det var en fin kommentar! Jeg har faktisk Keiseren av Portugalien av Selma Lagerløf i bokhylla mi nå, etter at jeg var og besøkte Mårbacka forrige uke (Lagerløf sin herregård i Sverige). Jeg gleder meg til å lese Lagerløf.

    Veldig rart det der i litteraturen, at vi av og til kan få en dragning mot det mørke….

  2. Monica sier:

    Hei fine blogger 🙂 Kan du sende meg postadressen din på monica@griff.no – jeg tenkte nemlig å sende deg boken min. Uten at du skal føle deg forpliktet til noe som helst, ok?
    Du får den samme hva. Sendes i så fall fra Tiden på mandag.
    Monica 🙂

  3. Jorid sier:

    Herregud, sånn har jeg det også! Jeg elsker svarte, triste bøker…

Post et svar