Abonner
Poster
Kommentarer

Jeg tror på feer

Jeg fikk med siste forestilling av Peter Pan på Det Norske Teateret i dag. Jeg så Jungelboken med Adil for en stund tilbake, og jeg må si jeg er mektig imponert over hva DNT klarer å få til for barn og ungdom. Begge oppsetningene er svært gode.

peterpan_collage41

 Peter Pan overbeviser fullstendig – summen av skuespillere, regi, scenografi og koreografi gjør det hele til en magisk stund som er vakker, overbevisende og humørfylt. Det er så en mister pusten når de flyr over stjernehimmelen med London under seg. Og jeg begynner nesten å grine når publikum redder Tingelings liv ved å rope at de tror på feer; «jeg tror på feer!» roper en hel sal av overbeviste barn (og voksne – hvertfall jeg). Entreen Peter Pan gjør ved å fly gjennom de enorme vinduene er også spektakulær.

Jeg tenker på Peter Pan som litteratur. Skrevet av James Matthew Barrie i 1904. Det er litt som Maria Gripe som jeg akkurat har skrevet om. Eller Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte. De er på en måte forløperne til dagens fantastiske litteratur. Dette er litteratur som vi si oss noe mer enn å gi et actionfylt eventyr.

Alle barn, bortsett frå ett, veks opp. Dei får snart vite at dei kjem til å bli vaksne, og den måten Wendy fekk vite det på, var denne. Ein dag få ho var to år gammal leika ho i ein hage, og ho plukka ein blome og sprang med den til mora. Eg reknar med at ho må ha sett heilt nydeleg ut, for fru Darling la henda på hjartet og ropte, «Å, kvifor kan du ikkje vere slik for alltid!» Dette var alt som hende mellom dei om dette temaet, men frå no av visste Wendy at ho måtte bli vaksen. Du veit alltid det etter at du er to år. To er byrjinga på slutten. (fra Barrie: Peter Pan – gjengitt i Norske teaters program for oppsetningen Peter Pan)

Peter Pan har undertittelen Gutten som ikke ville bli voksen. Peter Pan nekter å bli voksen. Det er viktig at fantastisk litteratur ikke blir utvannet av kommersielle interesser. Barn og unge er begeistet for denne genren som ofte har dårlig rykte: Fantasy er dårlig litteratur. Det er selvsagt ikke sant – men kvaliteten er veldig varierende på en genre litteratur som har eksplodert – et marked skal mettes.

Men nok om det, tilbake til Peter Pan:

Jeg blir nysgjerrig på boka. Jeg skal lese den for gutta mine. Tormod Haugen er blant de som har oversatt Peter Pan – det er lovende da Haugen er en annen favoritt fra jeg var ung. Vi stikker på biblioteket i morgen for å låne den. Jeg har aldri lest den.

Jeg husker også filmen Finding Neverland som jeg så for noen år siden. Den husker jeg var fin. Den handlet om Barrie som skrev Peter Pan.

Jeg hadde med min 9-åringe sønn på teater i dag. Han synes det var råbra. Nå skal jeg bli enda flinkere til å ta med unga på teater. Det er enkelt når teateret gjør jobben sin – som med Peter Pan på Det norske teateret.

4 svar til “Jeg tror på feer”

  1. Anonym sier:

    Fikk lyst til å ta med sønnen på teater. Her er ikke utvalget særlig stort, det blir Riksteateret når de er innom. Skulle gjerne ha sett Peter Pan!

  2. heklehatt sier:

    det er sant – har aldri tenkt på at peter pan først var en bok – den kunne det vært morsomt å lese. Du får gi rapport når du har lest den!

  3. Jeg fikk også lyst til å ta med sønnen på teater, men i likhet med anonym har vi stort sett bare Riksteateret.
    Jeg elsker fantasy, den gode fantasyen som ikke er skjematisk!

  4. knirk sier:

    Jeg elsker god fantasy – det er namnam.

Post et svar