Abonner
Poster
Kommentarer

Stikkord 'Neil Gaiman'

Neverwhere – Neil Gaiman

I dag skriver vi om Neverwhere. Både Bentebing, Drengen, Silje og Elin har skrevet om boka i dag, og dette er min omtale: Neverwhere er en bok jeg har hørt mye om: At det er den beste Gaiman har skrevet. At den er genial. Best. Bedre enn best. Allermestfantastiskebokiverden. Blant annet. Når jeg åpner boka […]

Les videre »

Drengen, Bentebing og jeg har funnet ut at vi vil lese «Neverwhere» av Neil Gaiman sammen – er det flere som vil være med? Samlesning er stas – det betyr at vi skriver om boka samme dag. Da blir det ofte litt gode diskusjoner akkurat den dagen i kommentarfeltene. Og ps. du trenger ikke å ha en […]

Les videre »

Kanskje dette er årets fineste bok? Neil Gaiman sin siste roman er en tvers igjennom vakker bok. Det er en en barndomsskildring, en fabel, et eventyr og en roman. Det er en av de bøkene som ikke slipper før lenge etter at siste side er bladd om. Det er en stemningsbok og fra første linje skapes […]

Les videre »

Å henge på et tre

Både Neil Gaiman og Guy Gavriel Kay bruker motivet om å ‘henge på et tre»  i bøkene sine. Ikke henge fra halsen, men bundet til trestammen i flere dager og netter. Det er en slags offerhandling, en renselse, eller en måte å betale en gjeld. I Neil Gaimans American Gods henger Shadow på treet helt til han entrer dødsriket. Der […]

Les videre »

Coraline

I fjor leste jeg Anansi boys og American gods av Neil Gaiman. Jeg likte begge godt, selv om ingen av de bringer meg inn i den store globale fanklubben Gaiman har. Coraline synes jeg var grei nok, men ikke mer. Det er jo noe med at bøker blir litt hypa. Utenpå boka står blant annet: […]

Les videre »

American gods

“People believe, thought Shadow. It’s what people do. They believe. And they will not take responsibility for their beliefs; they conjure things, and do not trust the conjurations. People populate the darkness; with ghosts, with gods, with electrons, with tales. People imagine and people believe: and it is that belief, that rock-solid belief, that makes […]

Les videre »

Anansi boys

“Fat Charlie wondered what Rosie’s mother would usually hear in a church. Probably just cries of ‘Back! Foul beast of Hell!’ followed by gasps of ’Is it alive?’ and a nervous enquiry as to wheather anybody had remembered to bring the stakes and hammers” (s.117) Da var det på tide å hilse på Neil Gaiman. […]

Les videre »