Abonner
Poster
Kommentarer

Samlesning – bok for bok

Vi leser alle de nominerte romanene til Nordisk Råds Litteraturpris som blir utdelt i april. Se mer info her.

_______________________________________

Sjuende bok: Josefine Klougart, Stigninger og fald – bloggdato: 28. mars 2011

Sjuende bok i samlesningen var Josefine Klougart sin bok «Stigninger og fald». Boka ble blogget om 28. mars. Klougart er nominert av Danmark. Åtte bloggere har omtalt boka. Vakkert og poetisk, og tidvis kjedelig og uinteressant; meningene var mange. Klikk deg inn på bloggnavnene for å lese de ulike omtalene.

Solgunn sitt:  «Jeg skulle ønske jeg hadde skikkelig god til mens jeg leste, tid til å nyte språket og poesien som er så hjertelig tilstede. Men jeg hadde det travelt, raste gjennom romanen, stoppet kun opp på enkelte steder for å lese på nytt. Ikke fordi jeg ikke forsto, men fordi det var så vakkert.»

En verden full av bøker: «Noen bøker er nydelige. Og vanskelig å lese. Stigninger og fald er en slik roman. Jeg jobbet og jobbet meg gjennom teksten, og der jeg endelig klarte å komme innenfor var det som å være i en himmel. Dessverre ble det for meg en tekst med mye motstand.»

Bokstavelig talt: «Akkurat nå bare kjeder den meg. Etter å ha lest en side, kjenner jeg hvordan tankene begynner å vandre bort fra teksten, og tre sider senere går det opp for meg at jeg ikke har noen aning om hva jeg egentlig har lest de siste minuttene. Det er et vakkert språk, fine stemninger, men ingen innhold, ingenting som engasjerer meg.»

Moshonista:  «Jeg henger ikke med fordi boka nesten ikke eier handling. Adjektiv over verb. Korte kapitler, normalt et pluss, vakkert språk og mange komma, jada jeg ser objektiv at det er pent, et godt stykke arbeid – men jeg føler stort sett ingenting.»

Atter en dag: «Fortellingen starter med at Josefine får hesten Molly som hun i siste kapittel sier farvel til. Akkurat disse bildene hadde jeg ingen problemer med å følge, jeg kjenner meg igjen. Jeg er vokst opp med en brun fin hoppe som het Molly, og flere ganger var jeg tilbake til mine egne opplevelser! Gleden ved et dyr, de første opplevelsene og så avgjørelsen som følger når dyret ikke lengre har det bra.»

Betraktninger fra en veranda: «Avsnittet jeg likte best er der hun beskriver listene sine – hun har en hel bok med ulike lister – over planter hun kjenner, over storesøsterens venninner, over ting hun kan vurdrer å gi lillesøsteren, men er usikker på om hun vil savne. Lister er fint, da får man orden på livet sitt – kanskje… Boka er tynn, skriften er stor, og kapitlene korte med dertilhørende halve sider. Likevel tok det tid å lese den – ikke fordi jeg leste den på dansk, men fordi språket er lyrisk, det skjer ikke så mye, og flere episoder stimulerer sanseapparatet, slik at man blir oppfordret til å ta inn inntrykkene.»

Bentebings Weblog: «Det er et sterkt kvinneunivers, kvinnene handler, faren er absolutt til stede, mens hans handlinger gjør ikke samme inntrykk som kvinnene. Kaptilene er korte og handler om en episode, neste kapittel referer ikke tilbake til noe som tidligere har skjedd, de er som en rekke nedslag i minnenes sjø. Jeg liker språket, bildene de skaper og hvordan hun gjennom detaljeringen får fram et kjent, men likevel anderledes miljø.»

Knirk: «Klougart skriver lyrisk, fragmentarisk, stemningsfullt. For meg holder det å lese en side, sakte, og så legge boken vekk. Som et lite dikt. Å lese side etter side blir krevende, slitsomt og ofte litt kjedelig. Flere ganger bremser språket for bildene, og det irriterer meg. For det er så fine epletrær, så gode menneskeskildringer, øyeblikk som er fylt av sommer og varme – men så står ordene i veien – jeg må bremse, lese en gang til. Sakte. Noen ganger blir det for omstendelig.»

___________________________________________________________________________________________

Sjette bok: Carl Frode Tiller, Innsirkling 2 – bloggdato: 10. mars 2011

Sjette bok i samlesningen var Carl Frode Tiller sin bok «Innsirkling 2». Boka ble blogget om 10. mars. Tiller er nominert av Norge.

Åtte bloggere har omtalt boka. Jeg tror dette er den boka med størst sprik i folks oppfatning. For noen ble Tiller ble den nye favoritten til Nordisk Råds Litteraturpris, mens andre slet seg gjennom sidene. Klikk deg inn på bloggnavnene for å lese de ulike omtalene.

My Online Library: «Tiller begynner «Innsirkling 2″ på samme måte som den forrige avslutta, med irriterende mange repetisjoner av samme ordet/frasen. Jeg blir gaaaal! Jeg ga meg midt i andre del av boka og orka ikke fortsette med den før bloggdatoen nærma seg. Jeg leste den ferdig nå akkurat, og jeg husker forsvinnende lite av den første halvdelen av boka. Den gjorde rett og slett ikke så inntrykk på meg som bok nr. 1.» 

En verden full av bøker:  «Der fedrene var urovekkende fraværende i Innsirkling er mødrene urovekkende tilstede i Innsirkling 2. Mødre, tidvis slitsomme og manipulerende mødre featuring kanskje en av de beste scenene i norsk romankunst; grilling hos Tom Rogers sin mor og bestefar. Jeg er der, jeg har en klump i magen når jeg leser det. Det er intenst stygt det som Tiller beskriver, en hakkeorden som viser hvor stygge vi mennesker kan være med hverandre. (…) Jeg bøyer meg nok en gang i støvet og applauderer. Tiller er min nye favoritt, ikke bare til å vinne Nordisk Råds litteraturpris (noe han forøvrig han bør gjøre spør du meg), men favoritt-på-livstid-forfatter.»

Atter en dag: «Første del om Ole var vanskeligst å komme gjennom, jeg fikk slik “kløe” av hele fyren og hadde mest lyst til å filleriste ham.  De to andre karakterene var lettere å forholde seg til. Avslutningen hvor det kommer frem at David er forbyttet på klinikken falt jeg ikke for. Jeg hadde sikkert hatt mye større utbytte av boken hvis jeg først hadde lest den første, Innsirkling

Bentebings Weblog: «“Er dette en av bøkene jeg kommer til å avbryte” -tenkte jeg da jeg var på side 160. Hvorfor skal jeg lese en bok som ikke engasjerer meg, der jeg mistenker forfatteren for å ville henge ut personene sine. Hvor jeg som leser blir dratt igjennom en konstruksjon av en roman, som jeg ikke befinner meg vel i? Carl Frode Tiller, bejublet, priset og nominert, burde jeg ikke være i den syvende litterære himmel?»

Betraktninger fra en veranda: «Det er mye fint å si om innsirklingsprosjektet til Tiller. Han lar virkelig folk som har kommet litt skjevt ut i livet få en stemme. Det er spennende å lese deres refleksjoner rundt handlingsmønsteret deres.»

Bokmerker.org (v. Linn Strømsborg): «Uansett sitter jeg igjen med en viss skuffelse etter å ha lest denne oppfølgeren, frittstående eller ei – eneren er bedre enn toeren. Så blir det spennende å se hva treeren bringer, når den en gang kommer. Jeg har ikke gitt opp på David enda, og Tiller skal ha kudos for den lille twisten på slutten av andreboka, om ikke annet blir det veldig spennende å se hvordan han velger å avslutte prosjektet.»

Bokstavelig talt: «Innsirkling 2 har nå overtatt rollen som min personlige favoritt av bøkene vi har lest sammen.(…) Det som gjør boka for meg, er likevel ikke konseptet, det er menneskeskildringene. Tiller har en helt unik evne til skildre spenningen i møtet mellom mennesker. Jeg kjenner jeg blir helt tatt av stemningene. De ubehagelige stillhetene, de spente øyeblikkene, de pinlige situasjonene, jeg sitter ytterst på stolkanten og svetter med. For dette er ikke hyggelig. Menneskene vi møter har mye uoppklart med sine nærmeste, det er mye vondt som ligger og koker under tunge lokk. Jeg kan til en viss grad imøtegå dem som sier dette er sutring, for det er virkelig ikke mye positivt å spore, men jeg går ikke med på at det gjør boka dårlig.»

Moshonista: «Jeg ble ikke like revet med av sjokk og overraskelse som jeg ble i førsteboka. Som nevnt er den struktur og språkmessig svært lik – og jeg skjønner ikke spranget på 6år, lukter nesten inn-trøndersk depresjon og skrivesperre.
For meg gjorde ikke hoppet så mye siden jeg leste den første så sent – men hvis jeg må vente nye 6 år på nr.3 og forskjellen ikke er større
– vet jeg ikke helt hva reaksjonen blir.
Sannsynligvis skuffelse og irritasjon.
Men akkurat nå gleder jeg meg, nysgjerrig på fortsettelsen
og spent på om den innfrir.
ANBEFALER helhjertet.»

__________________________________________________________________________________________________________

Femte bok: Erik Wahlström, Flugtämjaren – bloggdato: 21. februar 2011

Femte bok i samlesningen var Erik Wahlström sin bok «Flugtämjaren». Boka ble blogget om 21. feburar. Wahlstrøm er nominert av Finland.

Sju bokbloggere har omtalt boka. Boka ga mye motstand, men de fleste var enige om at Wahlström skriver godt. Det var ulike oppfatninger om boka var verdt å lese, noen likte den, mens andre la den bort halvlest. Klikk deg inn på bloggnavnene for å lese de ulike omtalene.

En verden full av bøker: «For meg var Flugtämjaren en vanskelig roman, det var spesielt to ting som gjorde lesingen frustrerende. Språket, som jeg tror egentlig var godt, føltes tungt og vanskelig. Jeg har vanligvis ikke store problemer med å lese svensk, men dette var utfordrende. Samtidig, der jeg faktisk følte at jeg fikk ro over lesingen og forstod hva som foregikk, så likte jeg både språket og stilen. Noe som irriterer meg, for å så få meg til å bli irritert over at jeg lar meg irritere, hvor ikke bare like det jeg leser?»

Solgunn sitt:  «1. Jeg mistet interessen på side 40, men leste til side 50, da lukket jeg boka.
2. Hvor interessant er det å lese om en gammel mann som snakker om en flue, til en flue og nesten bare bryr seg om denne flua (som tjenestefolket bytter ut med jevne mellomrom), så det er jo ikke den flua, men alle fluene?!
3. Jeg ser at språket er godt, og at jeg sikkert ville lært mye om både det ene og det andre og det tredje
hvis jeg hadde tatt meg bryet med å trenge inn i romanen, men jeg er ikke så nysgjerrig på Runeberg at jeg gidder det.
4. Derfor erklærer jeg boka for ferdiglest.»

Bokstavelig talt: «For med Flugtämjaren, har jeg kost meg med lesningen igjen. Jeg synes Wahlström skriver godt. Han er god til å ta situasjonene, og jeg flyter med i det syngende, svenske språket. Det hjelper også at boka sier mye både om handlingen å skrive, og om tekster som allerede er skrevet. Jeg liker sånt.»

Betraktninger fra en veranda: «Det er en roman som lærer oss en del om Finland, svenskenes stilling i Finland, nasjonsbyggingen på 1800-tallet, gifte kvinners utholdenhet med selvopptatte menn, elskerinners utholdenhet med selvopptatte menn. Boka er fin, men bedre enn Beate Grimsrud er den ikke, og når slett ikke opp til fjorårets finske vinner Sofi Oksanen.»

Bentebings Weblog: «Jeg likte boken, språket er levende og gir meg noen supre bilder i hodet. Jeg må innrømme at jeg strevde med enkelte passasjer der nødvendigheten av å kjenne finsk kultur og historie ble for tydelig og nærmest et hinder for å henge med i svingene, men ellers var dett en fin leseropplevelse.»

Fjordlandet: «Men jeg må vel bare tilstå at jeg ikke klarte fullføre den. Jeg hang rett og slett ikke med på hvem som var hvem, på hvilke relasjoner de hadde til hverandre, hvem sitt perspektiv historien ble fortalt fra i hvilket avsnitt; Runeberg, Pacius, Cygnaeus, Stenbäck, Fredrika eller noen av fluene, eller hvor i historien vi befant oss, hverken geografisk eller tidsmessig. Jeg klarer ikke en gang skjønne hva den handler om, og halvveis uti boka kjente jeg at helga er for kort til å lese bøker man ikke skjønner, uansett hvor pussige eller velskrevne de måtte være.» 

Knirk: «At Erik Wahlström skriver godt er det ingen tvil om. Han har en kraft i språket som gjør at mye av det han skriver blir stort. Språket til Wahlstöm gjenspeiler på en måte inntrykket jeg får av storheten i Runebergs personlighet og diktning: Det er en dyp stemme, nesten som basstemmen i operaen, som med stor autoritet, selvfølgelighet og tidvis arroganse tar plass. Stor plass. Brautende og med bravur. Ofte veldig humoristisk. Jeg liker stemmen til Wahlström.»

_________________________________________________________________________________________________________________ 

Fjerde bok: Kristian Olsen aaju, Det tatoverede budskap – bloggdato: 3. februar 2011

Fjerde bok i samlesningen var Kristian Olsen aaju sin bok «Det tatoverede budskap». Boka ble blogget om 3. feburar. Olsen aaju er nominert av Grønland.

Ni bokbloggere har omtalt boka. Boka skapte mye undring i forhold til grønlands språk og fortellermåte, og det ble mange gode meningsutvekslinger i de ulike bloggene. Begeistringen for boka var ikke så stor, med et par unntak. Klikk deg inn på bloggnavnene for å lese de ulike omtalene.

Solgunn sitt:  «Dette var en helt merkelig bok. Og jeg overdrev ikke når jeg hadde to Hæer i overskriften, for maken til pussigheter og underfundigheter skal man lete lenge etter. Nesten ingenting av det som blir beskrevet i denne boka virker logisk. Nå kjenner jeg jo ikke grønlendere, men at deres hjerte er så åpent at det holder å se et menneske en gang før man elsker det dypt og ubetinget (de to kvinnene), og at det holder å komme inn i en grønlandsk kirke, og så er man hel igjen, nei, det trur jeg ikke på!»

Fjordlandet:  «Slutten bidro bare til den komplette forvirring, både i forhold til tidsakse og motivasjon. Likevel synes jeg altså at dette var en ganske herlig leseopplevelse; jeg kjedet meg ikke, jeg ble ikke irritert, bare fasinert, og det slo meg at selv om denne boka ikke ga all verden av leseglede, så var den veldig preget av skriveglede.»

En verden full av bøker: «Hvor mye forsvinner i oversettelser, her til dansk? Jeg antar for eksempel at setningsoppbyggelsen er helt annerledes og at de har ord som ikke eksisterer på dansk. Kan være at denne romanen er en språklig perle på grønlandsk, mens den for meg ikke er der.»

Moshonista «Den er nominert til Nordisk Råd og jeg skylder som sagt på dansken.
Jeg MÅ gått glipp av noe vesentlig, just missed the train
& vinner den skal jeg klippe
av meg alt håret og løpet intervaller på 13/km.
Skinheadhooligansputnik.»

Bokstavelig talt:  «Boka er veldig annerledes enn det jeg leser til vanlig, noe som fikk meg til å tenke mye på selve formen mens jeg leste. Jeg leter etter grunnen til at den er skrevet som den er. Det virker nesten som om den tar utgangspunkt i en liste med tittelen «Hvordan skrive en roman», for så å gjøre det stikk motsatte. Jeg kunne avfeiet boka som dårlig skrevet, men det hele er så gjennomført og virker så bevisst utført, at jeg i stedet ser etter meningen i det. Og det er nok derfor oppfatningen min er delt. Noen ganger under lesningen, syntes jeg det var genialt. Andre ganger bare irriterte det meg.»

Betraktninger fra en veranda«Boka er forholdvis kort, bare ca 120 sider, så det tar ikke lang tid å lese den. Likevel er den litt for lang. Det er veldig mange detaljerte beskrivelser av hvordan man kommer jeg mellom Holbæk og Roskilde – nå har jeg vært på ferie i Holbæk, tok det samme toget som beskrives her, og har fine minner – men det har lite med handlingen å gjøre, og skildringen er ikke noe vakker naturbeskrivelse med en opplagt plass i fortellingen. Flere passasjer domineres av unødvendige detaljer.»

Bentebing’s Weblog: «Mannen min spurte hvordan boken var. Ikke noe særlig, sa jeg. Det var rart, sa han, du satt jo å leste intenst hele tiden på flyet. Huffda, ble jeg grepet av historien likevel? Tja, jeg ble i hvert fall irritert over å bli presentert for en rekke mennesker også ikke få kommer nærmere innpå dem. Skal jeg la aaju få en ny sjanse? Tjaaaaa…»

Atter en dag: «Akk ja, etter noen sider var den tanken borte, og skuffelsen holdt seg helt til siste side var lest. Ikke var det en spennende krim og ikke en god roman. Det var et forsøk på begge deler. Hvis jeg nå har forstått historien rett, så mottar jeg-personen en tekst fra sin tante etter hennes død. Dette viser seg å være en gåte og samtidig sagaen om hans egen familie, som han med tillatelse fra tanten kan utgi som bok.»

Knirk:  «Handlingsmessig er det en krim. Et mord som gjenopptas, en kvinne som leter etter gamle gåter. Ganske morsomt plot egentlig, men skrevet ut på en merkelig, klumsete, utrolig omstendelig, detaljert og rotete måte. Når jeg leser Nordisk Råds presentasjon av boka framhever de mest at boka legger vekt på nordiske samarbeidsrelasjoner. Det er sant, både Norge, Danmark og Grønland er viktige i historien. Men det er ikke nok til å bli nominert, er det vel?»

________________________________________________________________________________________________

Tredje bok: Sonja Nordenswan, Blues från ett krossat världshus – bloggdato: 20. januar 2011

Tredje bok i samlesningen var Sonja Nordenswan sin bok ‘Blues från ett krossat världshus’. Boka ble blogget om 20. januar. Nordenswan er nominert av Åland.

11 bokbloggere har omtalt boka. Det er stort spenn i hvordan vi har opplevd boka, alt fra stor begeistring til en ganske lunken opplevelse. Nedenfor følger sitater fra de ulike bloggomtalene. Klikk deg inn på bloggnavnene for å lese hele omtalen. Jeg anbefaler også å lese de ulike omtalenes kommentarfelter for meningsutvekslinger om boka (og hilsen fra Nordenswan selv i kommentarfeltet til Atter en dag).

Solgunn sitt: «Store deler av boka er en dialog mellom bestemora og Smaragda og mens jeg leste disse dialogene spurte jeg meg selv flere ganger om samtalene virket realistiske. Svaret jeg ga meg selv var at ja, dette kunne ha vært samtaler som har foregått, eller som foregår akkurat nå på et ålands kjøkken. Grepet forfatteren gjør og som jeg mener er en svakhet er at hun hele tiden kommenterer samtalene, og da får vi smør på flesk, og det liker jeg IKKE. Likevel, jeg likte boka godt, og syns at forfatteren har klart å formidle Smaragda eller Doras stemme.»

Fjordlandet: «Problemet med denne boken er ikke historien som sådan, det er hvordan den fortelles. Jeg tror aldri før jeg har lest en roman hvor det ikke står et eneste ord mellom linjene. Fortellerstemmen, attenårige Smaragda snakker seg gjennom sin egen historie samt mormorens gjennom samtaler med henne og morens historie gjennom lesing av hennes dagbok. Alt i ren “Jeg sa, hun sa og så sa jeg og så slo vi av lyset og så gikk vi ut. Neste dag stod jeg opp tidlig”-stil. Vi dyttes gjennom hele sagaen, kronologisk fra a til å, ikke en eneste skildring, ikke en metafor, helt uten bilder.»

My online Library «Jeg liker Nordenswan sin bok. Det er en stund siden jeg har vært så oppslukt at jeg har glemt å telle hvor mange sider jeg har igjen for å forberede meg på at slutten nærmer seg. Det resulterte i et høyt «Nei!!» når jeg bladde om det jeg ikke visste var siste side og innså at boken var ferdig. Jeg var så spent på hva som egentlig sto i brevet hun fikk, men ved nærmere ettertanke var det en helt riktig slutt på boka.»

En verden full av bøker:  «Nordenswan bruker enkle fortellergrep. Av og til er enkelt godt, men her blir det rett og slett… bare enkelt. Å bruke utdrag fra dagbøker i teksten kan være en fin måte å variere på (og hindre at det blir mer oppramsing i en tekst som allerede er full av det og en muntlig fortellertone), men jeg er til syvende og sist usikker på om Nordenswan klarer å lage en autentisk stemme av moren gjennom hennes dagbøker.»

Moshonista:

Flipside:

  • Må man ha hovedpersoner med mentale problemer for å bli Nordisknominert i år?
  • Automatisk vennlig innstilt pga Zeppelin, men:
  • Jeg likte tittelen
  • Likte forsida
  • – det tjukke papiret
  • & er veldig nysgjerrig på hva jeg hadde synes på norsk.
  • OK!

Bokstavelig talt: «For meg fungerer nåtidsdelene klart best, her finner jeg flere passasjer jeg liker godt. Delene som dreier seg om fortiden derimot, er altfor gjenfortellende etter min smak. Det bærer så stort preg av å være lenge siden, gjennomtenkt og strukturert, at det mister det genuine. Dessuten synes jeg moras dagboksnotater ser ut som de er skrevet av Smaragda selv, hun har ingen egen stemme. Siden Smaragda knapt kan huske mora si, ser jeg det som veldig lite sannsynlig at hun selv tenker og skriver på akkurat samme måte som mora gjorde i sine dagbøker.»

Bokdama: «Deler av fortellingen er fortalt retrospektivt av Smaragda etter at hun har blitt utskrevet. Forfatteren legger da til passasjer som kanskje er ment å være poetiske. Jeg kom på meg selv med å himle med øynene over noe av akkurat det og tenkte at det var unødvendig. Klart det var mye informasjon på en gang for en ung kvinne, men er denne historien noe som ville ha drevet noen som helst til galskap? Jeg finner det ikke troverdig.  Jeg sier ikke at dette er en dårlig bok. Men kanskje litt kjedelig?»

Bentebings Weblog: «Dette synes jeg er en flott oppsummering av fortellingen og lar forfatteren vakkert nøste inn trådene både fra mormorens og morens liv, samt gi en slags forklaring på sammenbruddet til Smaragda. Til tross for at morens liv er en ren tragedie har Smaragda en slags galgenhumor som appelerer til meg. Jeg nyter ikke språket slik som i Grimsrud sin bok, den er adskillig “lettere” enn En dåre fri, men det er en tiltalende fortellerstemme, det skal Nordenswan ha!»

Betraktninger fra en veranda: «Det ser nesten ut som man må skrive om psykisk labile folk for å bli nominert til Nordisk råds litteraturpris… Beate Grimsrud lykkes med dette, jeg er mer usikker på om Nordeswan er like heldig. I denne boka blir labiliteten blir utløst av at Dora/Smaragda – hva hun egentlig heter kommer fram sent i boka – blir kjent med sin forhistorie.»

Knirk: «Men så er det noe med formen til Nordenswan. Den er litt refererende, distansert, og utrolig rett fram. I seg selv er ikke det dårlig, men tidvis er det som å lese en kommunal rapport. Det blir litt som omslaget på boka. Blekt og litt uinteressant. Det er ingenting ved språket som maler bilder, som berører, som kryper innunder huden når jeg leser.»

Atter en dag: «Det var ikke bare det å lese svensk som var kjekt, jeg falt også for historien. En viss skepsis var det nok, med spørsmål som «kunne dette skjedd?» Jeg ble enig med meg selv om at det kan det. Tilfeldigheter og vår handlinger gjør ofte at livet tar en annen vei enn den vi hadde håpet på. Jeg har kost meg! Hun skriver på en slik «fandenivolsk» måte med en desj av ironi, at smilet hele tiden lå på lur.»

————————————————————————————————————————–

 Andre bok: Harald Voetmann, Vågen – bloggdato: 2. januar 2011

Andre bok i samlesningen var Harald Voetmann sin bok ‘Vågen’. Boka ble blogget om 2. januar. Voetmann er nominert av Danmark.

7 bloggere  har omtalt boka. Det var ikke så mye begeistring å spore, men mange gode bloggomtaler. Her følger bloggene som har omtalt boka med utdrag fra omtalene. Det anbefales å lese kommentarfeltene i de ulike bloggene med meningsutveksling om boka.

Bokdama: «Dansk er ikke min sterkeste side, det innrømmer jeg. Men jeg mener at Voetmann har en lyrisk form som kler dette brutale og uforståelige godt. Det er ingen tvil om litterær kvalitet. Jeg ser at forfatteren har oversatt verk av Plinius den eldre til dansk og regner med at han er en mann som kjenner stoffet godt. Uansett sitter jeg igjen med et spørsmål om hvorfor? Hva er det Voetmann prøver å fortelle meg? Hvorfor denne versjon av en allerede kjent historie? Boken er kun en liten flis på 150 sider. Dog 150 sider tungt fordøyelig. Langt ifra noen favoritt. Dessverre.»

Bokstavelig talt: «Jeg har tygget på det noen dager, men greide ikke sette fingeren på noe konkret jeg ikke liker. Så slo det meg at det er et spørsmål om motivasjon. Der Beate Grimsrud har en klar agenda med sin En dåre fri, er det ingenting som ligner det her. Jeg mener ikke at alle bøker skal ha en mer eller mindre skjult politisk agenda, men jeg mener at hver bok skal ville meg noe. Det kan være så enkelt som å ville fortelle en god historie, eller det kan være noe annet. Men mens jeg leste Vågen, følte jeg ikke at Harald Voetmann ville meg noe annet enn å vise hvor flink han er. Derfor ble jeg aldri særlig engasjert i teksten

Solgunn sitt: «Egentlig er det jo helt feil at jeg skriver tittel og forfatter på en bok jeg IKKE klarte å lese. Jeg begynte så entusiastisk noen dager før jul, og fikk lest tredve sider. Men så klarte jeg ikke å ta i boka igjen. Det ble for spesielt og jeg ble fort enig med meg selv om at lesing skal være lystbetont, og jeg mistet lysta.»

Atter en dag: «Det er faktisk lenge siden jeg har strevd slik med en bok, med å finne meg til rette. Jeg opplevde flere ganger at jeg hadde stanset lesingen midt i en setning og lurte på hva vi skulle ha til middag! Når slikt skjer pleier jeg å legge den bort og finne en annen. Denne gangen skulle jeg prøve å lese hele, jeg mener det er jo “bare” 160 sider. Bonden spurte flere ganger hva jeg strevde med, i det ene øyeblikket var jeg i godstolen med boken, i det neste var jeg en helt annen plass. Slikt skjer ikke ofte… Dessverre må jeg innrømme at jeg ga opp på side 105.»

En verden full av bøker: «Noe av det som fascinerer meg med boka er hvordan forfatteren tør å gå utenfor den vanlige rammen. Vi vet ikke hvordan romerne tenkte, hvordan de så på naturen, gud og kreftene rundt seg. Det Voetmann skriver er annerledes. Det er ikke det at jeg alltid liker alle beskrivelsene, noen er til tider bisarre, spesielt beskrivelsen av møtet med ei jente uten kroppslige hull for å si det sånn. Jeg likte ikke coveret, men samtidig står den i stil med boka. Ikke det at jeg ikke likte boka, men jeg bare fant ikke alt spiselig for å si det sånn. Men det kalles vel å utvide horisonten?»

Betraktninger fra en veranda: «Boka er merkelig. Kanskje i ordets opprinnelige betydning: «verdt å legge merke til» – eller bemerkelsesverdig. Helst i betydningen «rar».

Knirk: «Voetmann har en litt …ehm…spesiell stil, kan man vel si. Han fyller sidene med obskøniteter, perversjoner, morbide skildringer; det er voldtekter, snørr, blod, oppkast, fostre som rives ut av mors liv, slaver som mishandles, barn som voldtas, det er mye sæd, pikk, kjøtt, ørevoks, svette, vonde lukter, trange rom, skitne kropper, piss og tja…det spares ikke på gørret. Da jeg leste boka forsto jeg raskt at jeg ikke måtte finne på å spise mens jeg leste. Da mistet jeg apetitten (god slankekur).»

—————————————————————————————————————————–

 Første bok: Beate Grimsrud, En dåre fri – bloggdato: 22. desember 2010

Første bok ut i samlesningen var Beate Grimsrud sin bok ‘En dåre fri’. Grimsrud er nominert av Sverige og Norge.

12 bloggere blogget om boka den 22. desember. Boka vekket unison begeistring, og det var få kritiske røster. Her følger oversikt over hvilke blogger som omtalte boka. De er presentert i den rekkefølgen de er publisert (jfr. bokbloggene). Det anbefales å lese kommentarene i de ulike bloggene, da det å blogge om samme bok på samme dag har generert en del meningsutvekslinger. Og det er fint!

Solgunn sitt:  «Tøffe tøffe Grimsrud – ikke siden Utrenskning med Sofi Oksanen har jeg vært i samme euforiske tilstand. Jeg bruker vanligvis bare å gi terningkast til bøker jeg anmelder for Altaposten – kanskje jeg skribler ned en anmeldelse på denne i løpet av kvelden – uansett må jeg bare rope det ut: DETTE ER TERNINGKAST 6!!!!!!!!!!»

Moshonista: «Det ville vært kjedelig i midten hadde det ikke vært for språket. Distanse og oneliner fråtsing. Språket kiler seg mellom meg og historien og i all sin prakt gjør det at min empati og medfølelse med Eli aldri innfinner seg. Jeg grubler og nyter men den instinktive magefølelsen og dukket i historien uteblir.

Likevel synes jeg boka er strålende. Jeg liker måten den er delt opp og disponert på. Korte punchlinesetninger. Side opp og ned med underfundige sitater. Humor. Kapitler som hopper fram og tilbake i tid, fra barndom til voksen i terapi. Scener fra lukket avdeling. Utdrag fra pasientjournalen.»

En verden full av bøker: «Det er ikke ofte jeg leser en forfatter som jeg føler virkelig vil fortelle meg noe. Men Grimsrud forteller fletta av seg eller av oss, du skjønner hva jeg mener. Hun bringer tabuer på tabuer inn i litteraturen, og det er gjort på en måte man rett og slett må applaudere.»

«Det er ikke alt jeg begeistret for. Skildringene for hva som er skjer med karakteren Eli som barn er voksne. Klart, de er fortalt av en voksen, Eli skildrer livet sitt. Man husker ikke opplevelser før man blir, ja jeg vet ikke, tre, fire år? Og hvordan skille mellom det man har blitt fortalt og det man faktisk husker. Grimsrud er ikke alene om dette, for meg skurrer dette ofte hos mange forfattere.»

My online library: «Språket! Det er helt på siden av noe jeg har lest før. Kanskje mest fordi det er så personlig, så nakent og utleverende. Det spares ikke på detaljer, alt skal frem i lyset. Men ordene som brukes er ikke tilfeldige, ingenting blir plumpt eller brått. Ordene flyter.»

Les mye: «Boka forteller om en liten jente som mister seg selv, men finner fortellingen. På vei tilbake til seg selv, finner hun oss, leserne. Hun skildrer et kaotisk indre med en fenomenal forfatterstemme. Det er en viktig roman. Sterk. Skrøpelig. Nødvendig.»

Ellikkens bokhylle: «Ikke alt ved boken appellerte til meg. Tidvis kjedet jeg meg. Det betyr dog ikke at dette var bortkastet tid. Definitivt ikke. Det er lenge mellom hver gang man føler man har lest en så viktig bok. For det er det den er. Viktig. Veldig viktig. Hvorfor? Det er en sterk bok Beate Grimsrud har skrevet. Nært, humoristisk, trist, trasig, full av opp- og nedturer. Jeg kan ikke huske å ha lest noe i nærheten. Det er enkelt skrevet, samtidig som det rommer så mye.»

Betraktninger fra en veranda: «Boka er tykk, men skrifta er stor og avsnittene korte, så det går i utgangspunktet raskt å pløye gjennom den. Samtidig er den utrolig sterk og hjerteskjærende, det er detaljerte beskrivelser av psykoser sett fra innsiden. Grimsrud kommer med mange fyndord underveis, det er derfor en bok man heller bør nyte langsomt.»

Bokstavelig talt: «Det tok meg ganske lang tid å komme inn i denne boka. Det er ikke et overgripende narrativ som holder meg i hånden og drar meg gjennom teksten. I stedet består den av mange, mange små scener som til sammen danner en mosaikk som viser et levd liv. Jeg utenpå-leser. Selv om mange av scenene har sterke bilder, er det lett å holde meg på overflaten, ikke la meg påvirke.»

Atter en dag: «Etter at boken var lest, søkte jeg på nettet etter anmeldelser. Catrine Krøger i Dagbladet mener Grimsrud skriver fletta av Knausgård. Det er jeg faktisk enig i, for i motsetning til Knausgårds navlebeskuende liv, handler denne boken om noe mer. Den handler om vilje til å leve videre på tross av alle tilbakesteg og sykdom».

Mettemor møter massene: «Beate Grimsrud har skrevet en glitrende, skremmende god bok. En bok om en kreativ person som fra hun var svært ung vet at hun har fortellinger i seg, som vil skrive, som verker etter å formidle. En person som samtidig har store problemer med rettskriving, og med synet. En sterk og ekstremt sårbar person. Eli. Jeg sier bare: Les den.»

Bokdama: «Jeg velger å se boken som en roman, da det er det forfatteren selv kaller den. Det gjør Karl Ove Knausgård også, vil noen si. Men jeg føler ikke at det er viktig i denne sammenheng. Beate Grimsruds bok er så mye mer et interessant prosjekt i det hun fremstiller verden til en psykisk syk person på en sånn måte at det beveger, morer, engasjerer og ryster leseren. På samme tid som hun leverer noe som er språklig og filosofisk elegant.»

Knirk: «Hun rommer enormt mye, Eli, og hun fyller hver side, hvert ord, hver bokstav med mening i denne fine fine fine fine fine boka som Beate Grimsrud har skrevet. Jeg likte den så utrolig godt. Først og fremst på grunn av Eli. Hun er som Pippi, hun er som en plagsom klegg, som en skjør sommerfugl, som en morsom papegøye.»

32 svar til “Samlesning – bok for bok”

  1. knirk sier:

    Tanken er at jeg klipper ut et utdrag fra hver bloggpost. De som har kritiske bemerkninger til boka, kan det hende jeg klipper ut to utdrag, et fra begeistringen og et fra det kritiske hjørnet. Okei? Bare kom med tilbakemelding på formen – jeg aner egentlig ikke hvordan jeg skal gjøre det. Må bare prøve ut ting og tang. Forslag og kommentarer tas i mot med takk, enten i kommentarfeltet eller evt. på e-post til lise alfakrøll snirkelsnakk.no
    Og forresten: God jul!

  2. […] Ps. Vi er mange bloggere som skriver om ‘En dåre fri’ i dag. Du kan følge innleggene HER. […]

  3. Mettemor sier:

    Morsomt at så mange har blogget om denne i dag. For meg var det faktisk en tilfeldighet at jeg ble ferdig å lese i dag.

    Enig med deg, heia Grimsrud!

  4. knirk sier:

    Jeg skjønte egentlig det Mettemor, at det var en tilfeldighet, men det var jo kjempe rart. Håper det var greit at jeg la deg ved.

  5. Karin sier:

    Synes du organiserer dette på en fin måte! Så kan de som er interessert i mer enn utdragene ovenfor lese innleggene på respektive bloggene.

    Hvis vi skal fortsette med samlesingen så bør vi kanskje finne ut hvilke bøker vi skal lese etter den tredje en gang tidlig på nyåret. De skal jo bestilles og leses!

    Jeg synes prosjektet er moro og håper vi fortsetter. Kanskje en ide å ha Innsirkling II ganske sent på lista siden noen av oss strengt tatt må lese eneren først??!!

  6. […] som blogget om boka ‘En dåre fri’ i går. Samlet oversikt over bloggpostene finner du her. Hvis du ikke vet hva jeg snakker om så er vi noen bloggere som leser oss opp til tildelingen av […]

  7. knirk sier:

    Det har du rett i Karin. Jeg lager bloggpost om det nå! :o)

  8. […] I går var vi seks bloggere som skrev omtaler om Harald Voetmann sin roman Vågen. En oversikt over omtalene finner du her. […]

  9. […] This post was mentioned on Twitter by Ida Z. Sagberg and Anette S. Garpestad, Lise Grimnes. Lise Grimnes said: eller her: http://bit.ly/gwirL1 #Voetmann […]

  10. predikeren sier:

    Kjempefint prosjekt!
    Flott å få et knippe ulike synsinger om bøkene! Og når du legger det tilrette slik er det enklere for oss å følge dere!

  11. […] Ps1. Vi er mange bokbloggere som skriver om Sonja Nordenswan sin bok i dag. Jeg anbefaler å lese flere bloggomtaler, da jeg har fått inntrykk av at jeg er litt alene om å kjede meg. I morgen kan du finne en samlet oversikt over innleggene her. […]

  12. […] Sonja Nordenswan sin bok “Blues från ett krossat världshus”. Jeg anbefaler deg å gå hit for å få en oversikt over omtalene. Spesielt hyggelig var det at forfatteren har lagt igjen en […]

  13. […] Grønland til Nordisk Råds Litteraturpris. Følg med i bloggsfæren og etterhvert samles omtalene her. God […]

  14. […] Ikke helt overbevist denne gangen heller gitt. I morgen kan du lese en samlet oversikt over bloggere som har omtalt boka her. […]

  15. […] I går var vi ni bloggere som omtalte boka til Kristian Olsen aaju. “Det tatoverede budskap” er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris av Grønland. En samlet oversikt over omtalene finner du her. […]

  16. […] I dag er vi flere bokbloggere som omtaler ‘Flugtämjaren’. I morgen kan du finne en samlet oversikt her. […]

  17. […] Nordisk Råds Litteraturpris; Erik Wahlström sin bok ‘Flugtämjaren’. Hvis du følger denne lenken kommer du til en samlet oversikt over omtalene, samt omtaler av de fire andre bøkene vi har lest […]

  18. […] Erik Wahlstöm sin roman Flugtämjaren er femte bok i samlesingsprosjektet hvor vi leser bøkene som er nominert til Nordisk Råds litteraturpris.  Mer om dette finner du hos Knirk! […]

  19. […] er eneste bok i samlesninga jeg selv ikke har lest, men jeg samler alle omtaler og legger ut på denne siden i morgen. Jeg gleder meg til å lese hva andre synes om boka. Har du omtalt boka tidligere kan du si […]

  20. […] Frode Tiller sin bok Innsirkling 2 er femte bok i samlesingsprosjektet som Knirk har dradd i gang.  Nå er det “bare” en bok igjen og det er dumt for dette er ordntlig inspirerende og […]

  21. […] mens andre knapt orket å lese ferdig boka. Det er spennende at boka ble oppfattet så ulikt. Hvis du går hit, vil du finne en samlet oversikt over […]

  22. For en flott oppsummering bok for bok 🙂 Tusen takk.

  23. […] Jeg synes Klougart har en fin penn, men jeg blir ikke veldig berørt, og jeg pirres ikke til å ville lese mer av henne. Det blir litt for tamt. I Danmark har nominasjonen vært diskutert. Jeg ble ikke overbevist, men av de nominerte i år, er hun av de bedre. Vi er mange bokbloggere som omtaler denne boka i dag. I morgen kan du finne en samlet oversikt her. […]

  24. […] Dette var siste bok i samlesingprosjektet, hvor vi har lest bøker som er nominert til Nordisk råds litteraturpris. Du finner flere innlegg om denne og de andre bøkene hos Knirk! […]

  25. […] bloggere som omtale Josefine Klougart sin bok “Stigninger og fald”. Omtalene er samlet her. Boka er nominert av Danmark til Nordisk Råds Litteraturpris. Vi har nå lest alle de […]

  26. For et flott initiativ! Jeg har også lest endel av disse bøkene – først og fremst for å være i stand til å kommentere når vinneren offentliggjøres på tirsdag – men det har vært en stor glede. Mye fint – mener likevel Norge har knakende gode kandidater i år.

  27. […] sju av de nominerte romanene. Til sammen har vi skrevet 62 omtaler av bøkene. Omtalene er samlet her. I dag er dagen for […]

  28. […] Siden desember har vi lest noen av romanene som er nominert til Nordisk råds litteraturpris, takket være Knirk!! […]

  29. […] Samlesning – bok for bok […]

  30. Lille Dragen sier:

    Flott blogg, spennende å lese så mange fine betraktninger om bøkene dere har lest.

  31. […] Samlesning – bok for bok […]

Post et svar