Abonner
Poster
Kommentarer

15711341

(Knirk leser YA-bøker)

Noen bøker er som denne. Du begynner å lese. Blir glad! Kult. Jente på rømmen. Kommer til rar forlatt cowboy-by. Du får en kjapp innføring i konteksten. Det bor mennesker i verden, og det bor The Others (det må bare bli engelsk når jeg leser engelsk). The Others er Shapeshifters (hamskriftere!) – og de er kule. De som blir til ulver heter Wolfguard og har mange ulveegenskaper i menneske form. De som blir som kråker heter Crowguards og er veldig glad i «ohh, shiny objects!» som mennesker. Og så har du Bearguard og Owlguard. Og så har du vampyrene. Ikke no Edward-greier, men skikkelig ekle, klamme, grusomme vampyrer. Og menneskene og The Others er ikke glad i hverandre, og det er er helt klare geografiske grenser som bestemmer hvem som skal være hvor. Et menneske som beveger seg over til The Others blir spist som popcorn med det samme. MEN. Så foregår det en del handel mellom menneskene og The Others. Derfor er det laget små byer som fungerer som møteposter mellom de to – det er slags utposter i ingenmannsland, og det hersker en anspent stemning der. Hit er det jenta kommer. Hun på flukt. Og det første hun ser er at det er ledig jobb som postsorterer i denne byen. Hun kommer inn i bokhandelen som drives av Simon Wolfguard, og som har morsomme skilt som som handler om at man må oppføre seg i bokhandelen ellers blir man spist.

Så , hun begynner i ny jobb. Vi forstår hun har hemmeligheter med seg fra sitt forrige liv, og vi aner en slags tiltrekning mellom Ulvemannen og Meg, som hun heter.

Hurra! Kult! Bra plott og miljø. Dette blir bra. Jeg hiver meg over sidene, fosser gjennom helt til jeg…….

NEEEEEEEEEEEEEEEEIIII! Det holder jo ikke med kult konsept og plott når forfatteren ikke kan skrive! Det stagnerer jo helt opp. Det som kunne bli kult, blir bare ingenting. Det smuldrer mellom hendene mine. Vi får detaljerte beskrivelser av hva Meg gjør hver dag. Vi er med å sortere post. Hver dag. Vi møter de forskjellige folka i ulike helt uspennende settinger. Vi er med Meg på do! Og når hun spiser. Og sidene går. Hun sorterer og sorterer og sorterer den posten.

Dritt altså. Det skulle ikke vært lov. Det var jo skikkelig Trueblood-vibber i begynnelsen og så blir det ingenting. Æsjameg.  Skuffa!

Ellers kan det sies at forfatteren har en relativt stor bokproduksjon bak seg, og at hun selv sier hun skriver «novels of dark fantasy».  På hjemmesiden hennes finner jeg nærmere 20 titler, og alle i serie.

2 svar til “Written in Red – Anne Bishop”

  1. Mikkel sier:

    Bra innlegg!

    Det der med å følge karakteren i «alle» situasjoner gjennom dagen er noe jeg selv sliter litt med i mine forsøk på å skrive. Det er jo så enkelt og åpenbart når jeg leser, allikevel ender jeg opp med lange unødvendige scener og setninger som beskriver en hver side ved miljøet.

    Jeg tror det handler om en kombinasjon av to ting. For det første er det en sterk trang til å formidle scenene og miljøet slik «jeg ser dem». Da må jo alle detaljene med, hvis ikke får leseren et annet bilde i hodet enn jeg hadde tenkt (Gud forby) 🙂 Det andre er at når jeg skriver sliter jeg med å «se» hva leseren trenger av info for å henge med og hva som blir overflødig og iriterende.

    Vel, det er vel slike ting som gjør at noen av oss har litt lengere vei å gå enn andre 🙂

    Det jeg sitter igjen med etter å ha lest det du skriver er et spørsmål om hvorvidt boka er såkalt self publish, eller om det er et forlag bak? I og med at mengden bøker og manuskript på engelsk er så enorm, er bokbransjen «over there» litt annerledes enn i Norge. Der går manuset først gjennom en agent før man i det heletatt kommer til et forlag. Sånn sett er det litt rart for meg at et ferdig utgitt manus har sånne grunnleggende strukturproblemer som du beskriver, med mindre det da er en egenproduksjon.

  2. knirk sier:

    Mikkel altså, du er min trofaste leser. Hei hei.
    More to come.

Post et svar