Abonner
Poster
Kommentarer

fugl12Det er Fugl (Aisato 2013) sin måned i samlesningen til Bokbloggerprisen. Jeg ble med sønnen min på biblioteket her en dag, og mens han gjorde lekser gjennomførte jeg et leseeksperiment – denne bloggen sitt første leseeksperiment – og det burde jo ikke bli det siste. Jeg leste boka kun ut fra bilder, og lot være å lese tekst, for å se om bildene alene fortalte samme historie som teksten (som jeg leste etterpå).

Jeg har lært at bildene i en billedbok skal kunne leses som en egen stemme og at det helst skal være slik at bilde og tekst utfyller hverandre og gjør at summen av de to blir større enn 1+1 = 2, hvis du skjønner hva jeg mener. Bildene skal ikke bare kopiere teksten sin mening og vice versa. Bildene skal fortelle noe teksten ikke forteller og teksten skal fortelle noe ikke bildene forteller. Dette var viktig lærdom da jeg gikk på Barnebokinstituttet. Silje har også gitt en innføring i dette her.

fugl2Jeg er en tekstslave. Når jeg leser en billedbok så er det teksten jeg fokuserer på. Bildene sveiper jeg over. Det å faktisk lese bildene – det har jeg lært nå nylig. At man må fokusere aktivt på det visuelle. Oppleve og dekode. Jeg øver på det, og jeg merker at det er vanskelig, men utrolig befriende og dessuten gir det selvsagt en helt annen dimensjon til lesningen. Planen ble derfor å lese Fugl kun via illustrasjonene, og tilnærme meg historien via det visuelle og holde teksten fullstendig borte. Jeg tok med et ark for å notere min forståelse av historien, og klarte faktisk å la være å lese en eneste bokstav underveis. Noen ganger måtte jeg holde en hånd over teksten – særlig der det bare er en setning. Øynene dras mot tekst som en magnet – bokstaver er virkelig et blikkfang. Jeg kjente ikke til boka fra før og har ikke lest omtaler av den heller (lesningen skjedde 14. januar). Dette er det jeg noterte underveis (hvert punkt representerer et nytt omslag):

  • Små hus i en by. Husene ser nesten levende ut. En jente sitter i et tre, det er farge og liv rundt henne, mens byen er grå. Likevel ser ikke byen slem ut.
  • Jenta klamrer seg fast, men det er helt tydelig at hun lengter etter noe. Hun ser veldig snill ut. Det er høstfarger rundt henne og håret hennes ser ut som små noter i tuppene. Jeg tror ikke jenta har det vondt, men det er tydelig at hun lengter etter noe eller noen.
  • Mange fugler kommer. De prater. Om hva? Jenta synes det er så fint! Hun er åtte år tror jeg. Kanskje pga. tennene.
  • Så rart bilde. Sinte kalde mennesker som går hver sin vei. Jenta har bursdag. Hun ønsker seg noe. Sikkert noe som har med fuglene og gjøre, og som har med den lengselen å gjøre. Bildet av bestefar bekrefter at hun ikke har det vondt hjemme. Det er ikke derfor hun lengter. Han ser så snill ut og de har en snill verden selv om det er fælt utafor.
  • Vår. Bestefar leser om fugler. Han er gammel. Skal han dø snart? Jenta prater med fuglene videre. Det er idyll. Jeg tror de kan prate sammen på ordentlig. Hun virker ikke  så lengselsfull nå.
  • Oj! Jenta barberer hodet! I mørket. Men hun ser ikke lei seg ut. Hvorfor barberer hun hodet? Vil hun gjøre oppgjør? Bli pønker? Vil hun bli en fugl? Så hun kan fly? Vil hun bli en annen?
  • Ha ha! Hun VIL være en fugl! Hun lengter ut. Hun vil fly. Fuglene ser litt bekymra ut.
  • Oj. Hun sitter på bakken. Hvor er hun? Ikke i hagen. Utafor byen. En stige opp i kraftledningen. Fuglene flyr fra henne. Gir de henne opp? For første gang ser hun litt trist ut.
  • Nå er hun med de andre menneskene. Venter på grønt lys. Er trist. Hun vil vel være med trekkfuglene tenker jeg.
  • Ny bursdag. Hun ønsker seg fugler. At de skal komme.
  • Oj! Hun får fjær! Blir hun en fugl? Men hvorfor så viktig å komme bort fra bestefaren? Er det bare det at hun lengter?
  • Hun HAR blitt en fugl! Oj oj! Hun ser så fornøyd ut. Hun er på vei. Rømmer hun?
  • 100% fugl. Og glad.
  • Fuglevennene kommer. Lurer på hva de snakker om? Trekker de noen konklusjoner?
  • Hun tar sats.
  • Og flyr! He he – herlig!
  • Og bestefaren. Det er trist egentlig. Har hun reist fra han? Er ikke det litt fælt da?

fugl-a

Jepp. Det var notatene på baksiden av leksearkene til sønnen min. Historien slik jeg forsto den kun ut fra bildene.
Etterpå leste jeg teksten og da ser man jo at i dette tilfellet forteller teksten mye av det samme som bildene. Min forståelse av historien var ganske fullverdig uten teksten. Betyr det at teksten ikke er nødvendig? Kunne boka egentlig vært utgitt med bilder alene? Nei, det tror jeg ikke. For lesningen blir så mye mer tentativ og søkende når man bare bruker bildene. Den narrative linjen blir forsterket av teksten.

Men i følge teorien jeg beskrev innledningsvis, så viser dette eksperimentet at tekst og bilde forteller samme historie og at de ikke utfyller hverandre slik at summen av delene blir større enn 1+1 = 2, gjør det ikke? Vel. I dette tilfellet viser bildene utrolig mye mer enn teksten. Men teksten viser ikke så mye mer enn bildene. Om det gjør boka kvalitativt dårligere? Det kan jo dere fundere litt på mens jeg låner boka på biblioteket på nytt for å studere teksten litt nærmere.

7 svar til “Å lese Aisatos «Fugl» bare ut fra bilder – et leseeksperiment”

  1. […] og blir samlesen av fleire bokbloggarar denne månaden. Meir informasjon om det kan du finne her. KNIRK hadde eit eksperiment kor ho las bøkene gjennom berre bileta, noko eg trur alle bør få med …. Veldig spennande. Elles finn det fleire bokmeldingar av boka på sida for samlesing. Meir om […]

  2. Denne bokmeldinga «måtte» eg berre linke til. Synes det verkar flott å lese historia gjennom bileta. Eg las den første, før eg såg på bileta, og eg angrar. Skal prøve dette neste gong eg les ei billedbok 😀 Veldig flott omtale!

  3. knirk sier:

    Tusen takk Mai Lene – det var hyggelig skrevet. Og jeg synes du skal prøve neste gang du skal lese en billedbok.

  4. Ingalill sier:

    Flottesen. (, som er det nye jepsipepsi)
    Her har du virkelig tatt alle sanser i bruk. Jeg leste også før jeg så skikkelig på bildene, men ender litt opp der du er likevel – for det var jo forskrekkelig fælt at hun bare skulle reise fra denne bestefaren, og han sitter der og gråter og hun bare vil fly. Det mer jeg tenker på det det mer irritert blir jeg -))
    , (vel ikke så veldig, men det kunne nå vært litt gladere lell)

  5. knirk sier:

    Jeg begynte aldri å bruke Jepsipepsi jeg – føler at jeg egentlig vil begynne å bruke det nå, så kan du – som den ordhipsteren du er – bruke Flottesen. Jeg kommer etter.

  6. Ingalill sier:

    hehe – jeg er ingen en jepsipepsi-er jeg heller, tror kommentaren over var første gang, men nå som jeg er stemplet får jeg bare sette i gang – jeps og peps – i alle mulige passende – og upassende sammenhenger.

    Mars er like om hjørnet – håper du er klar for Agnes og Bagge.

  7. […] mange forskjellige måter. Silje har for eksempel sett på de visuelle virkemidlene i Fugl, mens Lise har forsøkt å forstå boka uten å lese selve […]

Post et svar