200 bokomtaler på drøye tre år. Det leses.
I vinter har jeg vært langt over gjennomsnittet opptatt av bøkene til Suzanne Collins. Jeg var svimeslått over volden og tankemåten i den første boka, og satte spørsmålstegn ved kynismen og Katniss i andre boka. Samtidig som jeg ikke kunne legge bøkene fra meg – jeg har slukt alle tre.
For nå har jeg lest tredje bok, vurdert og fordøyd, og vet hva jeg mener. For også denne boka dro til skikkelig; jeg var tidvis kvalm, og etter å ha lest slutten pælma jeg boka i gulvet og brukte en time på å komme meg. Jeg har brukt de første blogginnleggene til å vurdere og tenke – jeg har ikke kunnet lande, jeg har ikke klart å vurdere helheten. Men nå altså: Jeg har landet og jeg vurderer hele trilogien og jeg sier:
Thumbs up.
Det er bra. Det er veldig veldig bra.
I bok nummer tre viser Collins hva hun vil med bøkene. Hun gir volden i de første bøkene en mening, det er tydelig at forfatteren vil noe med det hun skriver. Og da er det greit – da blir det bra. NB! SPOILER SPOILER SPOILER! I de første bøkene var jeg opptatt av hvem Katniss ville velge; Peeta eller Gale? Utover i bok tre er ikke dette lenger en interessant problemstilling. For du kommer til et punkt hvor du forstår at ingen vil klare seg. Det går rett og slett dårlig med alle. Collins tegner et realistisk bilde av krig, hun viser at det er ingen vinnere. Vi kommer dit hvor alle disse tre hovedpersonene prøver å ta liv av seg eller ber andre om å gjøre det. Vi følger de over kanten, det tipper og vi forstår at de aldri vil bli bra igjen. Hadde Katniss gått ut av historen som en vinner, med en av gutta i hånda, så hadde ikke boka funka. Da ville det ha vært en bok om hevn og hvordan man kan seire i en krig. Collins går den andre veien; dette er en antikrigsbok, hun viser oss at prisen som betales er for høy. Hun snur opp ned på alt – Katniss faller når hun forstår at det er hennes egne som egentlig står bak hennes ultimate tap (av en person som jeg ikke trenger å si navnet til her).
Den siste boka gjør Hunger Games til en intelligent og politisk trilogi, og det gjør at bøkene blir noe mer enn underholdning, og akkurat i dette tilfellet mener jeg det var nødvendig for bøkenes kvalitet og dermed eksistens. Hun kunne ikke ha valgt en annen løsning, hun kunne ikke ha valgt at Katniss ble helten, at de fikk sin hevn. Da ville alt blitt feil, og bøkene ville blitt et meningsløst blodbad.
Det er mange mange år siden, kanskje aldri, at bøker har skapt så mye hodebry hos meg. Los Angeles Times skriver: «Mockingjay» is also the most violent and bloody and, based on the actions and statements of its characters, its most overtly antiwar — though not so much that it distracts from a series conclusion that is nearly as shocking, and certainly every bit as original and thought provoking, as «The Hunger Games.» Jeg synes det er merkelig at bøkene har fått så lite offentlig oppmerksomhet i Norge og at litteraturmiljøet i så liten grad har problematisert og diskutert bøkene. Barnebokkritikk har omtalt trilogien, men lagt fokus på at Katniss er enda en stereotyp kvinne (etter mitt skjønn en feilslått analyse, men det får jeg ta en annen gang). De fulgte opp ett og et halvt år seinere med en bra artikkel av Guri Fjeldberg som problematiserer mye av det jeg har vært opptatt av gjennom lesningen.
Det interessante ligger i hvilken betydning disse bøkene kommer til å ha for seinere ungdomslitteratur. Det er et veiskille mener jeg. Collins river ned noen barrierer som ikke har vært rørt tidligere – hun gjør det med integriteten i behold – men det er fort gjort, FORT GJORT, å gjøre det uten finesse, og da blir det kvalmt. Bøkene rystet meg dypt inn i magen.
For en tur.
Godt oppsummert. Dine tanker sammenfaller i stor grad med mine meninger om denne bokserien.
Anette – så akkurat kommentaren din på facebook, og det minte meg på et poeng jeg egentlig hadde lyst til å ha med; nemlig hvordan ungdom selv opplever serien, mediakritikken, og hele krigsgreia. Det er jeg nysgjerrig på. Har snakket med noen ungdom om det, og de er jo selvsagt veldig personfokuserte. Det nære. Hvordan det går til slutt med personene.
En god bokomtale! Vi spinner rundt det samme. Bok 3 satte virkelig et annet perspektiv på hele serien, og det er jeg umåtelig glad for. Annerledes, god og tankevekkende. Min omtale ligger her —
http://ebokhyllami.blogspot.com/2011/08/bokanmeldelse-mockingjay-av-suzanne.html
Kjæmpebra omtale og refleksjoner:) Elsket denne serien selv:) Ha en fin helg:)
ebokhylla – det var morsomt å lese hvor like omtaler vi hadde av boka. Jeg pleier forøvrig å være bevisst på å lenke til andre bloggere som har omtalt boka, men det glemte jeg her….
Er ganske så mange mndr siden, så det skal nå noe til å holde kontrollen
Jeg syns alltid det er interessant å lese andre bokbloggeres omtale av bøker jeg selv har lest. Har få personer rundt meg som er bokelskere som meg selv, så dette er gøy 
Hm. Kanskje jeg burde la meg overtale av fjortisen her i huset og lese disse? For «de er jo bare såååååå bra, lissom!».
Måtte le litt av kommentaren din Anita. Bøkene er både for fjortisser og førtisser, ser du
Og når jeg skrev førtisser så så ordet så usedvanlig tåpelig ut, hehe… Men, bokserien er faktisk for alle aldre. Jeg tror at vi «voksne» også finner litt andre verdier i bøkene i tillegg til den rene underholdsningsverdien som nok de unge er mest opptatt av, og som jo er flott i seg selv..
Nå fikk jeg lyst til å lese hele trilogien om igjen. Jeg slukten den alt for fort til å få reflektert noe særlig godt rundt historien. Trilogien er knallbra, men jeg mener faktisk at Collins har mye mer å gå på her. Det kunne vært mer og verdenen rundt Katniss og de andre kunne vært enda bedre utviklet.
Forøvrig helt supert at du tok med en advarsel om spoilere
På tross av alle lovord jeg har lest overalt, har jeg liksom aldri hatt lyst til å lese denne serien. Men merker at du har fått meg litt på glid med dine reflekterte innlegg. Det er uansett en serie det snakkes såpass mye om at jeg nå begynner å føle jeg burde ha lest den.
Gratulerer med omtalejubileum, forresten!
Mari, spoileradvarslen var pga deg!
)
)
Og ebokhylla: «Jeg tror at vi «voksne» også finner litt andre verdier i bøkene i tillegg til den rene underholdsningsverdien som nok de unge er mest opptatt av, og som jo er flott i seg selv..» – vel, nei, det er kanskje det jeg tenker ikke er bra, kun underholdninsaspektet ved bøkene.
Elisabeth og Anita; blir spennende å se om dere gjør et forsøk.
Stiller meg i køa av Collinsfans.
(og Knirkfans)
Jeg tenkte mye av det samme da jeg leste den, (fersk fra pressa), den tok en annen retning enn jeg både forventet og ville. Jeg ønsket meg lidenskap, dype kyss og seier og rettferdighet til de ‘snille’ – men så er de ingen snille, og ingen seirere og så skjønner man at det går som det må – og krig er grusomt. Jeg er (var) overfladisk nok til å ønske ei helt annen bok, men skjønner at det jeg fikk er MYE MYE bedre.
(tror nesten jeg må ta en titt på egen omtale igjen, bare for å se hva jeg egentlig mente, mulig det er anderledes enn det jeg sitter her og tror jeg skrev -)
Tusen takk for at du tar trilogien alvorlig nok til å skrive ærlig om hva du syns, ikke bare positive ting! Jeg selv likte trilogien veldig godt, men det er viktig å ikke bli blind for det som kan problematiseres.
Forresten, gratulerer med bokomtale nummer 200:)
Gratulerer med innlegg 200! Jeg er glad du skriver så grundige og gode omtaler av disse bøkene. Jeg er i grunn også overrasket over at de ikke har fått mer oppmerksomhet, men det har vel noe med ungdomslitteraturens status her i landet å gjøre. Jeg ser fra min egen omtale at jeg ikke har skrevet så mye om innholdet for ikke å avsløre noe, men synes denne type anmeldelser med spoiler-advarsel er mer interessant å lese. Jeg fikk som Mari også lyst å lese bøkene på nytt og denne gangen uten å vente et helt år mellom hver bok, så jeg får helheten i historien.
Jeg var også veldig fornøyd med hvordan det hele utviklet seg i en realistisk og uventet retning, men mener å huske at slutten var litt brå og kort i forhold til resten av bokens oppbygging.
Veldig bra innlegg! Når jeg leste ferdig Mockingjay, hadde kanskje sittet å lest i 3 timer, var jeg rett og slett utmattet. Gikk litt rundt i min egen tåke resten av dagen å prøvde å summe meg. For en bok, rett og slett. Jeg ble fornøyd med slutten, og er enig i at en sånn slutt var nødvendig. Allikevel synes jeg kanskje slutten var litt for kort, på en måte. Veldig brå.
Gratulerer med 200 bokomtaler! Imponerende. Jeg håper du går for 200 til?
Ville dessuten si at det var flott endelig å lese et skikkelig spoilerinnlegg i bloggland! Jeg synes det er så langt mellom innlegg hvor bøker diskuteres sånn som du gjør her. Hva bøker sier og betyr, ikke bare om de er spennende å lese eller ei. Du viser hvor viktig litteraturen kan være. Sånt liker jeg!
Tusen takk, jeg visste at all denne mandags sutringen min var godt for noe
Jeg syntes det er helt supert med blogginnlegg hvor litteratur diskuteres, men jeg blir litt furten om det ikke advares om det når det gjelder bøker jeg selv enda ikke har lest. Derfor blir jeg kjempeglad når det er en advarsel i innlegget, da kan man jo enkelt slippe å lese avsløringer som kanskje ellers ville ødelagt deler av leseropplevelsen.
Nå ble jeg glad Knirk! Ordentlig bra. Jeg syntes du belyser veldig mange viktige punkter her. I hvert fall for oss THG-fans.
Du er flink Knirk, og jeg syntes du drar frem veldig mange ting her.
Når *ukjent* døde i bok 3, så ble jeg ordentlig ordentlig lei meg husker jeg. Må ta opp bøkene igjen, og lese de.
Jeg har savnet deg!
[...] jeg ikke overbevist. Heller ikke etter å ha lest nummer to. Det var først da jeg var i mål med bok nummer tre at jeg landet med tommelen opp og et bredt glis rundt munnen. Den siste boka gjør Hunger Games [...]
hvorfor passer den så bra til ungdom??
Jeg vet ikke om den passer så bra til ungdom, men ungdom elsker den. Hvorfor? Tja….mye spenning og gode karakterer kanskje?
[...] – Suzanne Collins har skrevet flere bøker enn The Hunger Games. Til og med en serie på fem bøker: The Underland Chronicles. Jeg har lest den første som heter [...]
[...] som skal lage Det Perfekte Menneske som ikke ødelegger jorda slik som forgjengerne gjorde. Både Hunger Games og Matched er eksempler på andre ungdomsfarsotter som omhandler lignende [...]