Et surmaga hjertesukk:
Lilyhammer.
Sigrid: Furten og gravid i beibibutikken
Jeg synes det var så morsomt først. Utrolig bra idè, god casting og håpefull til manus. Joa – så har jeg sett fem episoder og det ble sånn passe. Mye bra, men sjangerblandingen (drama/komedie) fører til at vi ikke vet om vi skal føle med eller le av karakterene og det de opplever, og spenningskurven blir uklar. Men mest blir jeg pissed av at det igjen blir så TRANGT for de kvinnelige rollene. De er to. Det er Sigrid spilt av Marian Saastad Ottesen. Hun reduseres til en sutrete gravid jente som sitter hjemme og blar i reklamer for barnevogner. Initiativløs og uuuutrolig tradisjonell i en kjedelig rolle. Politidamen spilt av Anne Krigsvoll er den barske politidamen som også kan steke vafler. Jo jo. Mennene derimot – de er mange og de boltrer seg som morsomme karakterer; Elvis imitatorer, sleipe kjendisadvokater med bløte kanter, bikers, taxi-sjåfører, samiske leger, råtne Nav-ansatte osv.
Hvis man skal jobbe med sterotypier og klisjeer, for å skape humor, må det vel være et poeng å skape et lag til under? Overraske litt? Særlig i serier er jo dette helt nødvendig, hvor man har så mye tid til rådighet, og hvor det nettopp er de små overraskende endringene på karakternivå som skaper spenningen i hver episode, ved siden av hovedplotet som bærer den lengre storylinene. Kvinnerollene blir hverken gode dramatiske eller komiske, de er flate klisjeer som aldri snus på eller overrasker oss. Trist for det er jo nettopp dette man har hatt så god mulighet til å gjøre.
Er det sånn at menn skriver manus om kompisene sine og reduserer de kvinnelige rollene til stereotypier om kvinner? Det er to menn og en kvinne bak manuset til Lilyhammer, så det var et sleivspark fra min side, men likevel; er dette det beste dere kan gjøre?
Sukk.
Ps. Lover oppfølgingspost etter alle åtte episodene – vi kan fremdeles overraskes på flere punkter.
Veldig gode poeng. Delte den vidare på Facebook eg
Jeg synes første episode var veldig gøy, da likte jeg stereotypene på en måte. Etterhvert syntes jeg de ble platte og uten så mye innhold egentlig, og nå lurer jeg på om jeg skal gidde å se resten av serien i det hele tatt.
Og jeg har ikke sett en eneste episode, og jeg har en følelse av at jeg jeg ikke har gått glipp av noe
«Lise Grimnes, kvinnen bak en av landets mest leste bokblogger». Det står det i avisen, så da må være sant !
Jeg liker serien, det må jeg innrømme. Den er så totalt anderledes enn alt annet – men.. du har absolutt gode poeng å komme med… Tankevekkende, det du skriver..
Jeg så deg også i avisen, Knirk. Så gøy! God mammut!
Dipso – hvem kan ha funnet på det mon tro?
Heklehatt – DET var hyggelig å høre fra deg!
Hei Knirk, takker for fin blogg. Angående artikkelen om kjipe kvinneroller har jeg lyst til å peke deg i retningen av det som har blitt kjent som «The Bechdel Test» se på dette klippet her:
http://www.feministfrequency.com/2009/12/the-bechdel-test-for-women-in-movies/
og les den originale tegneserie siden her:
http://www.flickr.com/photos/zizyphus/34585797/sizes/l/in/photostream/
kan nevnes at av årets Oscar nominerte filmer var det to (2!) filmer som bestod prøven. Om vi ser på norske filmer og tv- serier tror jeg ikke det står så mye bedre til.
Dette er ganske opprørende når man setter seg ned å tenker over det.
Hadde vært fint å høre dine tanker om og rundt dette.
hilsen Willy
Helt sant- etter at du hadde sukket ble jeg også oppmerksom på det. Det var jo litt dumt at du tok fra meg gleden ved denne serien, da…;) Men det er jo veldig riktig observert. Jeg hadde det forøvrig ekstra gøy denne gangen fordi fettern min hadde rollen som hotellresepsjonist:) Men gutter har det kanskje morsommere enn jenter når det gjelder å lage actionseriehumor? Neida, du har ikke tatt fra meg gleden ved serien, du har faktisk fått meg til å tenke på hvordan damer kan ta og skape flere roller som skaper mer moro i filmuniverset. Slik det er nå er det for kjipt!!
Willy – det er jo utrolig interessant, men tror du det er sant? Det er jo heeeelt rart og veldig til å bli sprø av.
Akeleie – ha ha! So much for the fun. Jeg må se den siste episoden, har ikke sett den enda.
Nå har jeg sett episode seks, og det er jo helt påtagelig fravær av kvinner i den serien. Vi introduseres for to mafiabosser fra USA (menn), en ansatt på bensinstasjonen (mann), en sinna nabo (mann), en fengselsbetjent som er snill (mann), to nye politimenn (menn) og en blokkfløytelærer (dame). Ellers er det de gode, gamle hovedpersonene, som nesten alle er menn. Sigrid er om mulig enda mer opptatt av leker og babyer (i de to minuttene hun er med) og politdamen parkeres fullstendig denne episoden da to nye, unge mannlige politimenn kommer inn på banen, samt at en eldre politimann tar opp jakten. Og hva gjør vår politdame? Baker.
Fy faen for noe dritt.
‘Lillyhammer ‘ har ikke fristet, i stedet har jeg sett første sesong av ‘Treme’ på DVD(omtalt i bloggen min), og der mener jeg det er mange flotte kvinneroller i en i det hele tatt svært god serie – så langt. (Andre sesong skal være i salg 25.4 og det er meningen å lage fire sesonger)
Hei Torbjørn. Takk for godt tips! Jeg er alltid på utkikk etter gode serier. Kan du gi meg lenke til bloggposten din?
[...] Kommentarer « Kjipe roller – Lilyhammer [...]
Værsågod: http://thauke2read.blogspot.com/2012/01/treme.html
Takk til Knirk! Og takk til Willy! Jeg husker jeg har sett tegneseriestripa for noen år siden, men glemt testen og likte veldig godt å bli påmint den. At årets Oscarfilmer lå så dårlig an var jeg heller ikke helt oppdatert på. Forøvrig er jo det amerikanekse serieuniverset milevis foran det norske, både når det kommer til kvalitet og ikke minst i forhold til gode kvinneroller. Flere av de store, suksessrike seriene de siste årene, og egentlig helt fra TV-seriene begynte å basere seg på bedre skrevet og mer interessant dramatikk tidlig på 90-tallet (ER – Akutten, Picket fences, evt slutten på 80-tallet med 30 something) har i stor grad skilt seg fra resten av filmverden nettopp i at de har utviklet gode og interessante roller, for alle kjønn og aldre, og gjennom det fortalt både sannere og mer underholdende fortellinger om verden. (Six feet, Carnivale, Deadwood, Nurse Jackie, Weeds, The wire, Westwing osv). Selv i et mannsdominert univers som Sopranos er jo kvinnerollene både mange, nyanserte og like varierte som mennene. Jeg skjønner ikke helt hvordan de norske manusforfatterne har greid å misse potensialet som ligger i å skrive for et bredere og bedre rollegalleri, men tenker vel at det ikke bare handler om lav bevissthet omkring representasjon, men rett og slett også om at manusforfatterne ikke skriver godt nok mer generelt.