Abonner
Poster
Kommentarer

Boktyven – Markus Zusak

Dette er en av de bøkene som folk har utrolig ulik oppfatning av. Den er hyllet og slaktet om hverandre, bare se på listene på Bokelskere.no. Folk elsker den og sier det er det beste de noensinne har lest, at ingen bok kommer til å måle seg med Boktyven. Samtidig er det andre som hater boka, sier den er klisjefylt og spinner på gamle tema, at den er kjedelig og forvirrrende.

Uansett ble boka en en suksess da den kom i 2006, den har vunnet hauger av priser og har blitt oversatt til over 30 språk.
Jeg har lest den – og hva sier jeg?
Først og fremst, en veldig god oversettelse av Henning Hagerup. Det er verdt å merke seg, for det finnes så mange elendige oversettelser der ute. Og for det andre, boka kjedet meg ikke. Jeg sluker sjeldent bøker så raskt – men her var i overkant av femhundre sider lest på få dager. Et eneste jafs.

Så var det de andre sidene ved boka. Ps. Spoileradvarsel.

Tema er 2. verdenskrig, men handlingen er lagt til Tyskland og det er en spennende synsvinkel. Det er de allierte som bomber, og tysk sivilbefolkning som lider. Sentralt i boka er jødeutryddelsen og det er jo så jævlig som det kan bli – også her. Forfatteren har gjort en original vri ved at det er Døden som forteller historien. Det er mange som ikke liker denne synsvinkelen, f.eks. Marta Norheim (nrk), men jeg liker det. Det er jo ikke første gang vi møter Døden i personifisert form, og det gir et slags filter til brutaliteten som gir meg pusterom. For her er brutaliteter – i mengder. En liten spoileradvarsel her, men jeg må si at det at det går så inn i hampen dårlig til slutt, gjør noe med leseropplevelsen som helhet. Jeg sitter igjen med det triste og traumatiske som et kvelende teppe når jeg blar om siste side, og alle de fine tingene i boka; boktyveriene, relasjoner og hendelser, forsvinner i den altoverskyggende tragedien. Et valg forfatteren har gjort – men det er effekten på meg hverftall.

Boka er bygget opp som en helhetlig fortelling, men den er noe fragmentert i form – både fordi Døden gjør krumspring i forhold til kronologi, men også fordi teksten er delt opp på ganske morsomme og fine (det Max skriver i kjelleren er gjengitt i håndskrift med tegninger) måter. Jeg liker det.
Så gjenstår det å si at jeg synes språket tidvis er klisjefylt, til tider nesten spekulativt, for å berøre oss. Zusak benytter seg ikke av et minimalistisk språk eller antydningens kunst – han forteller alt og vel så det. Jeg liker dermed boka best når den er på det minst dramatiske, når vi hviler mellom toppene – da synes jeg den er genial. Når Zusak virkelig drar til, tipper det over for meg – og selv om jeg røres til tårer, så finnes en bismak jeg ikke liker.

At boka kalles en barnebok er over min fatteevne. Ungdomsbok – ja, jeg vil tro de tåler det bedre enn meg – men jeg har likevel forståelse for at jeg fant boka i voksenavdelingen på mitt bibliotek.

14 svar til “Boktyven – Markus Zusak”

  1. astridterese sier:

    Jeg hverken elsket eller hatet denne boken. Den var helt grei. En spennende historie, litt irriterende med store bokstaver innimellom og hvis jeg husker riktig, en fryktelig slutt. (Det er en stund siden jeg leste den).
    Den står også i voksenavdelingen på vårt bibliotek og jeg husket det var en diskusjon rundt det da den kom ut. Forlaget definerer den vel som barne/ungdomsbok, mens Bibliotek Sentralen definerer den som voksenbok.

  2. Ingalill sier:

    Å si at jeg hatet den blir kanskje litt sterkt, men jeg avbrøt. Både bok og lydbok, for man er da dedikert nok til å prøve begge. Kom til cd2 og synes det rett og slett var kjedelig. I etterkant, pga alle som elsker den, har jeg tenkt at jeg sikkert ga opp for tidlig, men kommer sikkert aldri til å prøve igjen.
    (man vet jo aldri -)

  3. Marte P.S. sier:

    Eg er ein av dei som verkeleg elskar denne boka! Tykkjer forteljarperspektivet med Døden sin synsvinkel er interessant, og at historia generelt er fortalt på ein veldig fin og samstundes trist måte. No har eg berre lese ho på engelsk då, men det vil eg anbefale!
    I mine auge er dette absolutt ikkje ei barnebok. Eg las ho på vidaregåande, og vil definitivt sei at det er ei ungdomsbok/vaksenbok. Temaet og slutten er såpass trist og alvorleg at eg ikkje trur ho passar for ungar.
    Ellers må eg berre sei at sjølv om slutten er veldig tung, tykkjer eg at boka i sin heilskap er vakker. «The boy with hair the color of a lemon» <3

  4. Barnebok? Så utrolig pussig. Jeg kjøpte denne for noen år siden og har bare hørt positive ting om den til nå. Må innrømme at ambivalensen både i innlegget og kommentarfeltet gjorde meg mer innstilt på endelig å få lest boka, for nå ble jeg nysgjerrig på både sjangerplasseringen, slutten, klisjeene og pageturnerfaktoren. Jeg leser gjerne tragiske bøker fra andre verdenskrig, og synes Døden høres ut som en ypperlig fortellerinstans sånn sett. Fint innlegg!

  5. kaffedamen sier:

    Kalles den barnebok? Det ante jeg ikke.

    Jeg leste denne på engelsk, og elsket den, men valgte å ikke lese de siste sidene. Man skjønner jo hvilken vei det går.

  6. ellikken sier:

    Nei, noen barnebok er det ikke. Samtidig er boken såpass barnlig skrevet at den ikke helt er noen voksenbok heller. – Noe av det som gjør boksen så fantastisk unik.

    Selv elsket jeg boken, virkelig nielsket. Virkelig.

  7. knirk sier:

    I hjemlandet, Austalia, ble den lansert som en voksenbok. I USA kom den ut som en barnebok og i England har den blitt lansert i to utgaver; en for voksne og en for tenåringer. Jeg tenker den kan funke som ungdomsbok, kan hende det vi nå kaller young adults.
    Her er et informativt blogginnlegg om saken:
    http://reviews.rebeccareid.com/the-book-thief-by-markus-zusak/

  8. Anita sier:

    Barnebok? Virkelig? Det visste jeg ikke, og synes det var litt rart… Har to jenter som går 5. og 8. klasse, men har ikke engang vært inne på tanken om at de skulle lese den. Selv likte jeg boka kjempegodt! Her er det jeg skrev om den: http://anitastaahle.wordpress.com/2011/06/22/markus-zusak-boktyven/

  9. Tekstdoktor sier:

    Jeg er også en av dem som elsket boka. Alt med den. Fra begynnelse til siste setning (søm BØR leses, kaffedamen). Jeg leste den på engelsk, og klarer nesten ikke å begripe at den lar seg oversette til norsk. Uvante språklige sammenstillinger, som «cradled in barbed wire», kommer jeg aldri til å glemme.
    Det som jo er interessant er HVA som gjør at vi liker eller misliker en bok. Jeg leste Boktyven midt opp i Forføreren, som har vært et leserstrev fra ende til annen. Litt som jazz, fryktelig flinkt, men hvor er guts og sjel?
    Anyway, jeg har lyst til å avslutte dette innlegget med siste setning fra boken, men det blir mer enn en spoiler. 🙂 For setningen er nesten hovedpoenget med hele boka, på et vis. Så – hvis du IKKE har lest ennå; ligg unna siste side, helt til du har gjort deg fortjent til å lese den.

  10. knirk sier:

    Mmm… det er sant CC, at alle bokopplevelser henger sammen med hvor man ellers er i livet på en måte. Det er litt skummelt. Litt tilfeldig på en måte. Jeg synes det avhenger av hvor jeg leser boka, hva annet jeg leser, hvilket humør jeg er i, og ikke minst hvilket lesehumør jeg er i. Hva jeg ønsker meg liksom.

  11. Lene sier:

    Jeg likte denne boka da jeg leste den! Tror til og med jeg har lest den flere ganger. Det er riktignok veldig lenge siden, men husker at jeg syntes at jeg fikk noe ut av å lese den…
    Jeg liker bloggen din, bokblogger er best!
    God helg til deg, Knirk.
    ~Lene

  12. Bjarne Rogstad sier:

    Jeg trodde min yngste sønn hadde anbefalt meg boken, men det hadde han ikke. Så…. Det tok litt tid før jeg begynte å lese. I begynnelsen ble jeg irritert. Hva var dette for tøv. Men så endte det med at jeg leste denne boken igjen og igjen, Det var og er en understrøm av noe gledelig og mytisk.
    Dette er en av de beste bøker jeg noen gang her lest og kommer fortsatt til å lese den om og om igjen. Så er det!
    Jeg er 80 år og begeistret! Jeg takker forfatteren og oversetteren Henning Hagerrup.
    Bjarne

  13. knirk sier:

    Hei Bjarne. Tusen takk for hyggelig melding. Noen bøker kan man virkelig lese om og om igjen, og nyte uansett om man er ung eller gammel. Fortsett å være begeistret og gi meg gjerne boktips – andre favoritter du har. Hilsen Lise.

  14. knirk sier:

    Lene, takk for hyggelig melding – var innom bloggen din – den var fin! Keep on reading!

Post et svar