Mannen er jo fra Nannestad! Tenk, tenk – her bor jeg også. Ola Jostein Jørgensen debuterer med romanen ‘Klassikeren’ på Aschehoug denne våren. Den handler om viktigheten av bøker, eller kanskje hvor utrolig uviktige de egentlig er? Det handler om fortellingens forføring, forfatterens makt, leserens hunger – ja den den handler kort og godt om bøker! To eldre herrer er på leting etter en juvel av en bok, en myteomspunnen bok uten navn – den kalles av kjennere bare for Klassikeren. Få har sett den, enda færre lest den og det finnes bare noen få eksemplarer av den – hvis den i det hele tatt finnes? Hovedpersonen er ikke alene om å lete etter den. Merkelige ting skjer med de som har kommet over boka; de selger hele boksamlingen sin, de forsvinner, de slutter tilsynelatende å interessere seg for litteratur. Vår hovedperson er på jakten sammen med sin venn Marco. Denne Marco samler historier om biblioteker, og hvert kapittel starter med en presentasjon av et bibliotek – og de er så utrolig fine de presentasjonene! Her er et utdrag:
Dette biblioteket endrer seg med årstidene. Om høsten er det svært stort, bygget i sten og inneholder primært bøker om krigføring, mekaniske innretninger og ernæring. Når vinteren kommer forandrer det seg, blir mindre, takhøyden lavere og dørterkslene høyere. Bøkene handler da i særlig grad om barnefødsler og kategorisering av planter og trær. I vårsesongen er biblioteket dekket med grønne planter, og bøkene er byttet ut med rennende vann i ulike formasjoner, bortsett fra enkelte bortgjemte hyller som inneholder volumer med spådomskunster og sykdomsbeskrivelser. Når sommeren kommer er biblioteket utelukkende bygget i tre, med et tak av halm, såpass lite at det bare er plass til ett menneske der inne og en eneste bok. Så kommer høsten, og biblioteket gjennomgår nok en metamorfose. (s. 75)
Boka har stil, den gir litt britiske overklassevibber, samtidig som den er original, godt skrevet, en smule filosofisk anlagt og ikke så alt for tjukk. Alt man trenger fra en god debutant. Som att på til er fra Nannestad!
Ja, det er deg, Jørgensen og Dæhlie. Hold deg fast, det er også søskenbarnet mitt! Ikke Dæhlie, altså, og heller ikke Jørgensen. Neppe deg heller. Men fra Nannestad, derimot, DET er han.
Ellers begynte jeg å bli alvorlig bekymret da jeg så headingen. Jeg kunne ikke for harde livet huske å ha hørt om noen Ola Jostein Jørgensen før, i særdeleshet ingen Ola Jostein Jørgensen som har skrevet seg inn i litteraturhistorien. Nu vel
Morsomt tema, ble nysgjerrig – Også har jeg lyst til å ta og kjenne på omslaget!
Nannestad er verdens navle ellikken – det er ikke til å komme utenom.
Du tenker på tittelen Klassikeren og at du ikke klarte å kombinere navnet Jørgensen med å ha skrevet en klassiker? Det er en ganske morsom tittel, tror ikke boka har fått så mye publisitet – og det burde den få!
Nannestad, ja… Der gikk jeg på vgs frem til 2007… Fiffig tittel på den boka her. Høres interessant ut.
Dette ser ut til å være en bok for meg, tenk å ha et bibliotek som skifter etter årstidene…
Selv om jeg bor på andre siden av langfjella, helt i havgapet…. (ler)
frk Knirk har det fint, litt dårlig vær for tiden men vi har flyttet dem til et beite med litt skog og godt med skjulesteder for de små. «Bare» tre uker til fjellsending nå, men først skal de inn for siste sjekk.
Mmm…du må hilse Knirk og be henne være en fornuftig sau. Som jeg jo tror hun er. Klok.
Helt enig-boka er bra skrevet og er herlig original. En interessant og artig bok! Har ikke vært på et bibliotek på år og dag, men det skal hermed endres på!
Denne høyrest interessant ut.
[...] Klassikeren av Ola Jostein Jørgensen: Boka har stil, den gir litt britiske overklassevibber, samtidig som den er original, godt skrevet, en smule filosofisk anlagt og ikke så alt for tjukk. Alt man trenger fra en god debutant. [...]