Det er mange tema som går i igjen i litteraturen, og som har røtter tilbake til den muntlige fortellertradisjonen i myter og epos. Mange av disse temaene blir gjengangere i fantasylitteraturen. Tema er kanskje feil ord – kanskje motiv er bedre. Et av motivene er forlokkende: Nemlig det når helten på et tidspunkt må forlate alt han har, og reise ut i verden. Og ikke verden som fra et fugleperspektiv, et kart - men mye mer håndgripelig: Verden som begynner ved hytteveggen. Helten må pakke sammen de få eiendelene han/hun har, og gå de første skrittene fra stueveggen og ut på veien, gjennom skogen, på stien og mot målet. Det er noe forlokkende ved det hele. En ny start, en ny giv, et nytt liv – med et mål som lyser som en lykt i det fjerne. Det er en fin scene i Lord of the Rings filmene hvor Sam stanser ved et jorde og sier at hvis han tar ett steg til, så er han lenger unna hjemme enn han noensinne har vært tidligere (den finnes ikke i boka).
Vi har alle reisefot, noen mer enn andre, men jeg tror mange har en drøm om å en gang gjøre som alle heltene fra de fine bøkene jeg leser. Gå ut av døra og begynne å gå.
Det er et dikt av Tolkien som jeg har båret med meg hele livet, som jeg stadig kommer tilbake til. Det skal jeg dele med dere samtidig som jeg ønsker alle bokfolk der ute god helg. Jeg gir dere bare første vers, for det er det jeg kan utenat, men resten av diktet kan dere lese her.
Roads go ever ever on,
Over rock and under tree,
By caves where never sun has shone,
By streams that never find the sea;
Over snow by winter sown,
And through the merry flowers of June,
Over grass and over stone,
And under mountains in the moon.
Og jeg som har RIngenes herre-raid med hele familien denne vinterferien-! Ungene har ikke sett filmene før, vi har tatt ansvar og sett de sammen, brukt fire kvelder… Og jeg har Tolkien-feber. og alt det medfører. TAKK!
Takk for nydelig dikt. Ja, du har nok helt rett – de fleste av oss har reisefot. Det må være deilig å bare reise ut i verden. Drømmen min er å reise til alle stedene jeg drømmer om. Jeg ønsker å gjøre det i to omganger, 6 måneder hver gang. Vi får se da, om det noen gang blir noe av. Uansett er det en stund til, så det er god tid til å planlegge og å lese om de stedene det hadde vært fint å reise til.
God helg til deg også!!
Det var eit fint dikt!
Ja, eg kjenner også at bøker kor dette vandremotivet er sentralt får det til å krible i reiselysta. Tenk å leggje ut i verda på ein Tolkienaktig ekspedisjon, utan å vite heilt kva ferda vil bringe.
Av en eller annen grunn kan jeg det fjerde verset utenat. Kanskje fordi det er det Frodo utbryter når han forlater Hobbiton. Et fint dikt uansett. Jeg har i lengre tid brukt nettopp slike bøker som en substisjon for reel reising, det eneste problemet med det er at reiselysten bare døyves midlertidig, for å så øke på.
Kjempefint! God helg
Takk for at du dyttet dette frem i lyset! Jeg hadde nesten glemt det. Det er fint å kunne fantasere litt om det forlokkende ukjente, om nye begynnelser og ny giv, her man sitter i et snøkledd Oslo i mars.
For et nydelig bilde du har på denne posten. Hvor har du det fra? Tatt selv? Funnet på nettet?
Hei Bente, jeg fant den på internett uten referanser til noe som helst. Ja, det er fint.
[...] mellom brødrene sine, lukten av makt er sterk. I denne siste boka i Farseer trilogien må han sette ut på en reise helt alene mot The Mountain Kingdom for å finne halvbroren Verity, landets riktige konge som har blitt borte i [...]