Hei igjen verden. Jeg har vært borte en stund – i et dypdykk i Kate Mortons nye roman The Distant Hours - 700 sider eventyr. Nå er jeg tilbake, og må riste av meg stemningen, karakterene og livet i slottet Milderhurst slik at livet i virkeligheten kan gå videre.
Kate Morton er en favoritt. Hun skriver eventyr for voksne. Da jeg var ung, grep Maria Gripe meg på samme måte som Mortons bøker griper meg nå. Det er mye den samme stemningen hos de to forfatterne. Drømmer, gamle slott, store skoger, hemmeligheter, skjebner som er vevet sammen, glemte ord, landsbyer i morgentåke, folk som går seg vill, labyrinter og mennesker som en gang trådte feil. Og jeg er med. Jeg er så veldig og vanvittig med. Den gang hos Gripe. I dag hos Morton.
Hovedpersonen er Edie som overraskes av morens voldsomme reaksjon på et brev som kommer i posten. Hun forstår at moren har en fortid fra krigen som ingen kjenner til. Edie begynner å nøste i historien og havner snart i slottet Milderhurst hvor tre eldgamle søstre bor. Snart forstår hun at det finnes en historie som ingen snakker om. Den handler om slottet, om søstrene, om moren og om henne selv. Morton begynner å veve, og hun er en sann mester til å lage intrikate plott som henger sammen. Det er flere nivåer, det er flere parallelle historier fra forskjellige tider og jeg elsker det! Kate Morton er den store ‘kakao, pledd og peis’ forfatteren. Bra historie, gode karakterer, fantastisk stemning og godt språk.
Likevel vil jeg ikke anbefale Morton til alle. For du må like romantiske bøker. Ikke romantisk i tradisjonell ‘mann møter kvinne forstand’, for det er ikke den slags bøker Morton skriver. Men du må like romantisk som i gamle slott, eventyr, storslagent og emosjonelt. Her er ingen stram narrativ stil eller minimalistisk språk. Her er ikke en eksperimentell skrivestil eller realistiske skildringer. Her er overflod. Her er trolsk. Det er nesten som å se en gråtende elg i solnedgang. Å ha den elgen hengende som bilde i stua funker ikke, men å se den på ordentlig er jo ganske flott. Sånn er det med Morton. Hadde hun tippet inn i klisjeene så hadde vi hatt elgen på veggen hjemme. Men den står der ved vannet på ordentlig. Og da funker det. Ha ha! For en parallell.
Boka er rykende fersk, og jeg vil vel tro at den blir oversatt til norsk som de to andre bøkene til Morton har blitt.
Å, denne skal jeg absolutt lese. Er også Mortonfan og drømmer meg bort i bøkene hennes:)
Flott anmeldelse- gleder meg allerede! Eventyr for voksne; kan det bli bedre enn det?
Jeg hører «The Forgotten Garden» på lydbok, og liker den godt så langt. Jeg er ikke vant med lydbøker, og dette blir faktisk første jeg hører helt ut. Men i og med at jeg har boken i papirversjon også er det vanskelig å la være å begynne å lese i den for å få fortgang i historien – den begynner å bli ganske spennende. Jeg får se om jeg holder ut med lydboken. Uansett tror jeg at jeg også kan like Kate Morton =)
Så morsomt at du også likte den! Og jeg kjenner meg også igjen i sammenligningen med Maria Gripe, Morton er Gripe for voksne
Jeg har ikke lest noe av Kate Morton, men jeg får kanskje prøve meg. Er litt skeptisk – er dette noe for meg, tror du?
Har ikke lest Morton, jeg. Men når du sammenlikner henne med Gripe, må jeg jammen prøve! Årets juleferiebok, kanskje?
Janke: Nei.
)
Takk for tipset. Tror jeg venter til den kommer på norsk, har så mye annen litteratur som må leses på engelsk at det er ok å balansere det litt. Håper bare at den kommer kjempefort
men den er nok noe for meg….;)
Jeg har boken Tilbake til Riverton av Kate Morton, kjøpt utelukkende på grunn av din positive omtale av denne forfatteren. Nå skal jeg ta den frem og lese den
Jeg har ikke lest noe av Morton enda men jeg har Tilbake til Riverton stående i bokhyllen min. Da har jeg noe å se frem til, peiskos og bøker er perfekt nå
Nå har jeg akkurat lastet ned Kindle for mac og mitt første Kindle-kjøp ble nettopp The Distant Hours. Forventningsfull!
[...] The Distant Hours (Morton 2010): Kate Morton er en favoritt. Hun skriver eventyr for voksne. Da jeg var ung, grep Maria Gripe meg på samme måte som Mortons bøker griper meg nå. Det er mye den samme stemningen hos de to forfatterne. Drømmer, gamle slott, store skoger, hemmeligheter, skjebner som er vevet sammen, glemte ord, landsbyer i morgentåke, folk som går seg vill, labyrinter og mennesker som en gang trådte feil. Og jeg er med. Jeg er så veldig og vanvittig med. Den gang hos Gripe. I dag hos Morton. [...]
Noen som vet når denne kommer på norsk?
Den kommer i begynnelsen av mai.
)
Flott! Da har vi noe å glede oss til vi som syns det er best å lese på norsk:-) (skulle vært mye flinkere til å lese på engelsk, det er nok bare latskapen som tar overhånd
Ikke vet jeg hvorfor e-post adr mi står som navn på den forrige, ikke det at det er en krise:-)
Morton er en drøm! Er godt inne i den glemte hagen nå, og har ikke lest en så god bok på lenge! spennende!
[...] samma: Helena på Fiktiviteter blev förälskad, Helena på Bokhora kallade det oerhört njutbart, Knirk gillar den jättemycket, window.fbAsyncInit = function() { FB.init({appId: "121686904527170", [...]
[...] skal bli en av sommerens bestselger sies det. Jeg er fan av Kate Morton, så veien var kort til anskaffelse av Lucinda Rileys bok. 600 sider ble påbegynt en lørdag [...]
[...] nye dameromanen. Litt i samme sjanger som Kate Morton og Lucinda Riley. Mer nøktern enn Morton, og langt fra så kjisjefylt som Riley. Kanskje i samme sjanger som Alice Hoffman og Carol [...]