Denne boka er en bestselger skrevet av Audrey Niffenegger. For et navn. Niffenegger. Morsomt å si. Forfatteren er visst i Norge i disse dager. Det er mange bloggere som har skrevet med begeistring om boka som handler om Henry som har den kjedelige egenskapen at han reiser i tid. Uten forsvarsel forsvinner han plutselig for så å dukke opp et helt annet sted i livet sitt. For en times tid, eller kanskje for en dag? Og så blir han borte igjen. Boka er også en kjærlighetshistorie (herav tittelen) som handler om Clare som får besøk av Henry på tidsreisene sine fra hun er 6 år til hun møter ham og gifter seg med ham i virkelig tid.
Vel. Hva skal man si? Det er et utrolig godt plott. Det er fine mennesker og jeg synes Niffenegger skriver best når hun omtaler personene sine. Vi ser de tydelig og vi forstår hvorfor de gjør som de gjør. Det er tidvis vakkert, språket er godt nok til ikke å irritere seg og boka kan vel også betegnes som en pageturner. Den er nesten 600 sider lang. Men her kommer også min store innsigelse. Boka hadde virkelig hatt godt av å bli strammet inn og kuttet ned hvertfall 200 sider. Jeg synes det er mye prat, til tider plapring, som ikke har noen hensikt i forhold til teksten og historien som helhet. Det er som om Niffenegger har blitt så forelska i karakterene sine at hun synes vi må få ta del i ALT i deres liv. Tannpuss, frokost, samtaler, dagligliv – og det funker ikke for meg. Så god forfatter er hun ikke at hun klarer å holde det interessant.
Tror ikke alle er enig i dette, for de fleste elsker boka. Jeg synes den var sånn ganske passe.
Boka er oversatt til norsk, og filmen kom i fjor. Jeg har bestilt den på dvd. Har du skrevet omtale av boka? Gi meg en link så skal jeg legge den inn her. Jeg synes det var litt vanskelig å søke opp andre blogginnlegg om boka, men vet at flere har skrevet gode omtaler.
Jeg er ganske enig med deg, dette var også en middels leseopplevelse for meg. Her kan du lese hva jeg mener om boka:
http://beatelill.blogspot.com/2010/01/tidsreiser-og-kjrlighet.html
Jeg var heller ikke begeistret. Jeg leste den for et par-tre-fire år siden, og det eneste som har festet seg er navnet på forfatteren, nettopp fordi Niffenegger ER morsomt å si. Så morsomt at det faktisk dukker opp med jevne mellomrom når mannen og jeg tullesnakker. Niffenegger!
Eg las The Time Travellers Wife før blogglivet mitt begynte, så eg har ingen omtale.
Eg elska boka. Trur nok det var ein fordel å lese den på engelsk ettersom stort sett alle omsetjingar av engelskspråklege bøker til bokmål har ein tendens til å gjere meg litt gretten. Er nok einig i at litt kutting hadde vore bra, men kanskje ikkje så mykje som 200 sider.
Niffenegger er eit morsomt namn
Må også skryte av tittelen på boka, det var den som fekk meg til å plukke den opp på Norli Nr.7.
Lese den for noen år siden, og var sånn passe begeistret. Ikke helt overbevist, og det er vel derfor jeg ikke har giddet å vurdere den nye boka hennes som ble oversatt nå i vår.
Denne boken leste jeg også for 3-4 år siden og likte den veldig godt!
Grunnen til at jeg fant frem til den var at jeg leste spalten «leserne anbefaler bøker» i Bladet Kamille. Så syntes jeg at forfatterens navn var så artig og at boka virket god.
Jeg likte den ikke i det hele tatt, noe som var skuffende siden jeg hadde sett frem til å lese den, men sånn kan det gå.
Glemte å lenke til anmeldelsen min, jo! Her er link: http://natalienormann.blogspot.com/
Må si at jeg elsket denne boken, selv med dens frokoster og tannpusser
Får vondt i hjerterota bare ved å tenke på den.
[...] tar utgangspunkt i bøker jeg har lest. Jeg kan jo begynne med The Time Traveller’s Wife, en bok jeg likte sånn passe. Filmen er enda dårligere synes jeg. Jeg kommer aldri på innsiden av personer og handling, alt [...]
Takk for kommentar på bloggen min. Er absolutt blandet til kvaliteten her, men hvis man anser den som ren underholdning, er den helt super – bare litt for lang…
Liker omtalen din!