Dette var en litt selsom opplevelse. Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Ursual Le Guin, den store dronningen innenfor Fantasylitteratur. Boka The Eye of the Heron har jeg hatt stående i bokhylla i en årrekke, så nå tok jeg endelig fatt.
Det hele startet oppløftende. God etablering, fine personer og at Le Guin skriver godt merker man umiddelbart. Jeg merker meg fort at dette er Science Fiction og ikke Fantasy. Jorda har sendt mennesker til en ny planet og der har de delt seg i to; det er Citypeople (slemme) og Farmerpeople (snille). Hovedpersonene er Lev som er Farmer og Luz som er datter til den store Bossen i byen. Det er konflikter mellom disse to gruppene, Farmerfolket har lyst til å reise for å bryte nytt land, mens Byfolket vil bruke Farmerfolket som slaver. Samtidig sitter Luz i det fine huset i byen og gjør ingenting fordi hun skal gifte seg slik man forventer av en ung jente.
Etter å ha lest nesten halve boka legger jeg den vekk. Dette fungerer overhodet ikke. Og hvorfor ikke? Jo, det er litt interessant egentlig. Boka er skrevet i 1978 og det er helt klart at Le Guin har en underliggende politisk agenda som handler om to ting: 1) Make love not war. 2) Kvinne, du kan leve ditt eget liv uavhengig av Mannen.
Og det er jo i grunnen greit nok. Men det er bare det at det som funka i 1978 ikke funker i 2010. Ikke på det underliggende, tematiske planet. Jeg får vibber til Club 7 der jeg vokste opp på -70 tallet. I boka så er Farmerfolket inspirert av Gandhi som de husker fra sitt liv på Jorda. Når Cityfolket kommer for å arrestere de, så holder Farmerfolket hverandre i hendene og setter seg ned i en sirkel. De praktiserer ikke-vold. Så synger de sanger sammen mens Cityfolket arresterer dem.
Det er en rar opplevelse å lese egentlig. Det er viktige tema, men det går ikke. Samme med bokas feminisme (jeg burde jo forresten ha postet denne i går!). Boka kritiserer menn (menn er sånn og sånn til forskjell fra jenter som er sånn og sånn, men vi klarer oss uten menn). Da jeg ga opp boka så leste jeg slutten kjapt bare for å se hvordan det gikk. Det virker som om de fleste mennene dør, og at det er kvinnene som ‘redder’ folket til slutt.
Tja, jeg tror det politsike og kulturelle landskapet er annerledes i dag. Temaene er like aktuelle, men jeg synes det skinner gjennom en dualistisk tenkning både i forhold til krig/fred og kvinne/mann som ikke funker i dag. Heldigvis. Spåk er ikke verdinøytralt, det er farget av tiden man lever i og bærer i seg verdier, diskurser og holdninger fra den verden man beveger seg i. Det som funka i 1978, fungerer ikke nødvendigvis i 2010. Sånn er det med The Eye of the Heron for meg.
Men likevel; jeg leser gjerne mer av Ursula Le Guin.
Anbefaler Earthsea Quartet. Holder seg innenfor fantasy-genren, så vidt jeg kan bedømme. Underteksten, budskapet, er uten dagsaktuell, politisk agenda. Heller filosofisk/religiøst, og alle aktørene er ganske så sammensatte personligheter.
I Norge er kvartetten gitt ut som ungdomsbøker (oversatt av Bringsværd ,som ikke har gjort noen god jobb), men bøkene henvender seg til moden ungdom og voksne. Det handler om trollmenn og trollmannsskole, men det er langt ifra Harry Potter, for å si det sånn.
Hei Titta.
Jeg har lyst til å spesifisere at jeg gjerne leser fantasy med dagsaktuell politisk agenda – men at i denne boka var retorikken og språket nettopp ikke dagsaktuell. Det var hippieretorikk som ble helt feil å lese i dag. For meg.
Takk for anbefalinger. Jeg har veldig lyst til å prøve meg å Earthsea.
Det er evigheter siden jeg leste Jordsjøtrilogien. Det kan godt være at den også er sementert av 70 talls ideologi, men jeg husker den som SÅ viktig og Så sterk. Det var en «sånn bok som gjør at du føler deg følsom og sterk» for å si det med en av elevene på Drammen vgs
Har faktisk lest «Tilbake til Riverton», og den var både god og spennende, men den skuffet meg også fordi jeg hadde så enorme forventninger til den. Tror jeg leste at det var en bok Jane Austen ville ha likt å ha skrevet, og for meg er Jane så STOR at da blir det vanskelig å innfri forventningene…
Takk for tipset om tv-serien du skriver om lengre ned. Har lest og sett «Uskyldens tid», så tror nok den er noe for meg
Faktisk ville jeg heller anbefalt «The Left Hand of Darkness» eller aller helst «The Dispossessed» av Le Guin, Earthsea oppleves bittelitt utdatert, på en måte… men hvis du først leser serien, husk at de tre siste bøkene er de beste.
Forøvrig synes jeg hun er mye mer politisk når hun skriver SF enn når hun skriver fantasy, men hun er alltid opptatt av kvinneroller vs mannsroller + samfunnsbygging.
Jeg har også en bok av Le Guin liggende i bokhylla. Husker ikke hva den heter i farta, men den er hvertfall sf, og ikke fantasy. Røsket den med meg en gang da jeg hadde et lite rush av SF-oppstemthet. Men lurer på om jeg kanskje skal få lest den snart – er ikke tjukke boka akkurat. Og da er jeg jo advart mot evt. politiske agendaer som måtte dukke opp. =) Fin anmeldelse – flott at du kommenterer også på de som ikke blir gjennomført, og hvorfor det er slik.
Jeg har den første boken i Earthsea trilogien her på lån fra biblioteket men må nok levere den før jeg rekker å i det heletatt begynne på den. Leit at du ikke likte denne boken.