KNIRK

Jeg etterlyste motstandsløs og god underholdning, og det fikk jeg! Naboen kom ridende på sin hvite hest med en haug med bøker i serien Ranger’s Apprentice skrevet av John Flanagan. Første bok heter The ruins of Gorlan (2004).

Forfatteren debuterte i en alder av 60 år. Det er befriende deilig å tenke på. Han er australier, det samme er Trudi Canavan, en annen favoritt fra fantasyverden. Ranger’s Apprentice er en ungdomsserie. Den er altså så plain og rett fram at det nesten er pinlig at jeg slukte og svelget den så rått. Eller kanskje nettopp derfor: God underholdning. Noen ganger trenger jeg bare det.

Serien (så langt ni bøker) er en fantasyserie som omhandler unge Will som (selvsagt) er foreldreløs og (selvsagt) har talenter utover det vanlige. ‘Selvsagt’ i parentes her fordi dette er typiske ingredienser i en fantasyroman. Flanagan har så langt ikke vist styrke i forhold til orginalitet. Will blir valgt til å være læregutten til den mystiske rangeren Halt og så må de sloss mot noen monstre. Det er omtrent det. Men det er så deilig å lese. Jeg går helt inn i den verdenen og det er jamen ikke langt unna at det er jeg som blir valgt til lærling, at det er jeg som spenner buen og at det er jeg som kan gjemme meg så ingen kan finne meg. Flanagan skriver befriende rett fram og det er fengende. Styrken hans er å skape stemninger og kule karakterer. Ja, og så liker selvsagt jeg den plassen hester har i historien.  Serien er oversatt til over 20 språk og har solgt mer enn 2 millioner bøker.  Rettighetene til filmen er kjøpt opp av United Artists, men finansieringen er visst ikke helt på plass enda. Vi får se, det er morsomt hvis det blir film.

Ordet ‘ranger’ er litt morsomt å stanse ved. Hvis du ikke vet hva en ranger er så er vel Aragorn fra Ringenes herre den ypperste i den klassen (å…sukk…). Det finnes ingen god norsk oversettelse, gjør det vel? Skoggangsmann (hentet fra Fønhus)? I rollespillverden er ‘ranger’ er velkjent skikkelse: Han kjenner skogen som sin egen lomme, han finner veien og kan lese spor, han er god med pil og bue, en mester til å ri og dyktig når det gjelder å snike seg usett omkring. Han er som oftest en einstøing og trives ikke i store menneskemengder. Nå ble jo Aragorn konge – men det er en annen historie.

Om jeg anbefaler den? Jeg anbefaler den først og fremst til ungdom som liker fantasy. Jeg vil tro engelsken er overkommelig for elever i videregående skole og kanskje også ungdomsskolen. Voksne lesere kan også ha glede av bøkene hvis du liker fantastisk litteratur som genre og er glad i underholdningslitteratur som det svinger av. Jeg anbefaler den ikke til litteraturinteresserte som kunne tenke seg å bli kjent med genren – da må du begynne et annet sted. Boka er ekstremt lettlest og lite original så langt. Men jeg liker stilen til Flanagan – han er lite jålete og skriver stødig. Det er godt håndtverk.

Stikkord: anmeldelser, bok, Bokomtale, bøker, fantastisk litteratur, fantasy, Film, John Flanagan, kultur, Litteratur, Ranger's apprentice, The ruins of Garlan