KNIRK

«Jeg har ikke et eneste bilde av meg selv fra før jeg var tre. Etter det er det bare noen bilder fra skolen…Jeg blir litt trist når jeg tenker på det, det er liksom som om jeg ikke eksisterer helt på ordenlig. Men jeg er sikker på at hvis jeg hadde hatt utovertiss, hadde jeg hatt en stor bunke med fotoalbum.» (s. 81)

Denne boka har jeg lest om i mange blogger og andre sammenhenger,  og jeg har lenge hatt lyst til å lese den. Vel, nå har jeg lest den. Det tok ikke mange timene, boka er ei tynn lita sak. Kiffe kiffe i morgen er en ungdomsroman som er skrevet av Faîza Guène.  Boka er svært godt oversatt av Thomas Lundbo. Det er befriende å lese en som behersker å skrive ‘sosiolekt/etnolekt’ uten at det blir overdrevet eller kunstig.

Boka er debuten til Guène og den har blitt oversatt til 26 språk og fått mye oppmerksomhet og svært gode anmeldelser. Den betegnes som en ‘innvandrerroman’ – en kanskje noe merkelig genrebetegnelse – men boka handler om ei fattig jente i en forstad i Paris. Hun er annengenerasjonsinnvandrer fra Marokko. Hun bor alene med moren som er analfabet. De er fattige og livet oppleves ofte som meningsløst for hovedpersonen, Doria.

Flere anmeldelser sier at dette er sjokkerende lesing, blant annet i Dagbladet. Jeg vet ikke jeg…det er triste sjebner, men ikke sjokkerende. Vi lever vel ikke så skjerma at vi blir sjokkert når vi hører om fattigdom i Europa?  Vi vet at folk lever som de gjør i Kiffe kiffe. Det er ikke en fremmed verden som Guene skildrer. Den er langt fra min verden, men likevel – kanskje fordi jeg har lest mye, kanskje fordi jeg har jobbet mye med ungdom, kanskje fordi jeg er fra østkanten, kanskje fordi jeg ser på filmer, kanskje fordi jeg leser avisa…. Dorias verden er ikke totalt fremmed og sjokkerende på meg. Kanskje derfor blir boka, særlig i begynnelsen, litt kjedelig. Men så tar den tak og blir bedre og bedre lesing. For å snakke litt i tabloide vendinger, boka går fra en treer til en femmer på terningen i løpet av lesinga. Først og fremst fordi jeg liker Doria bedre og bedre. Fordi jeg kommer inn under huden på henne. Da blir det god lesing.

Jeg vil vel ikke geniforklare Guene. Blant annet synes jeg ikke hun er så morsom som noen kritikere vil ha det til. Men, boka er fin. Som ungdomsbok står den godt. Det er også mange gode perspektiver som er interessante, blant annet om kjønnsroller.

Stikkord: anmeldelser, bok, Bokomtale, bøker, Faïza Guène, innvandrerroman, Kiffe kiffe i morgen, kultur, Litteratur, Thomas Lundbo, ungdomsbok