Abonner
Poster
Kommentarer

Graceling

Jeg liker god fantasy litteratur. Flere bloggere har skrevet med begeistring om Kristin Cashore sin bok Graceling, f.eks. Books for keeps,  En verden full av bøker og Askøy videregående skole. Jeg fant boka tilfeldigvis i en bohandel så da ble den min til odel og eie. Og hva kan jeg si? Særlig universet er godt laget. Jeg liker ideen om at noen mennesker er født graced, altså med egenskaper som er helt utenom det vanlig. Hovedpersonen Katsa har en grace som er å drepe. Hun er kongens leiemorder når det hele starter. Det er et kult utgangspunkt. Jeg liker landskapene til Kristin Cashore, landene hun har utviklet, jeg liker Lienidene (et folkeslag). Jeg liker navnene, f.eks. så heter heltene våre Prince Greening Grandemalion og Princess Bitterblue! Jeg liker øynene til de som er graced ( en av hver farge). Jeg liker karakterene selv om jeg av og til synes de er litt for pappfigurer. Litt lite dybde. Ikke det at alle må være så inn i hampen dype, men jeg liker personer som har noe dynamisk og bevegelig i seg. Det savner jeg hos flere av personene til Cashore. De er laget interessante, men utvikler seg lite gjennom historien. Selv om de begynner å ta nye valg, så forankres ikke forandringen i dybden av personen. Eller noe sånt….

Plottet er enkelt. Svært enkelt. I begynnelsen synes jeg det var bokas store svakhet. Etterhvert likte jeg enkelheten til Kristin Cashore bedre. Hele boka tar seg opp underveis. Hun lager noen få vendepunkter som overrasker. Det er fint. Men fordi plottet blir for forutsigbart og karakterene er noe overfladiske så når aldri boka helt opp hos meg. Den beveger seg fra en treer til en firer på terningen i løpet av de nesten 400 sidene. Men dette er debuten til Kristin Cashore, og jeg liker mye, så jeg skal nok returnere til forfatteren i boka Fire, og ikke minst boka om Prinsesse Bitterblue som hun skriver på nå.

Forøvrig tenker jeg boka som en ungdomsroman (ung voksen – er det en kategori?) og der hører den virkelig hjemme. Jeg hadde slukt den rått da jeg var 17. Garantert!

Forfatteren har en fin blogg som du kan besøker her.

5 svar til “Graceling”

  1. Ingalill sier:

    - denne skal jeg også lese, spørsmålet er bare når :-)

  2. Ladybug sier:

    Flott anmeldelse, Knirk. Jeg ønsker meg lydbokutgaven av Graceling, leste en knakende god anmeldelse av den for en tid tilbake.

  3. Maria sier:

    Det var synd du ikkje likte den like godt som meg, eg og følte at nåkke mangla, men syns likevel den fortente en femmer. Hehe, men no er eg 17 :D

  4. knirk sier:

    Nettopp Maria! :o ) Men jeg likte den altså – jeg gjorde det.

Post et svar