Prosjektbok nummer to:
Rune Christiansen og jeg finner aldri tonen i boka Krysantemum (Oktober forlag). Han beskriver mennesker som virker helt fremmede for meg. Språk som gjør distansen mellom meg og historien veldig stor. Referanser jeg aldri har hørt om. Dialoger som ikke berører meg. Det er mye ord, men jeg blir aldri med inn i Agnes Løv sin verden. Derfor forlater jeg henne etter 80 sider.
Selv om jeg ikke er så begeistra for denne boka, så kan jeg jo nevne at den er skamrost i blant annet Dagbladet og i Morgenbladet.
hei:) bra skrevet innlegg.
Jeg ble nysgjerrig på boka da jeg leste om den i diverse aviser. Har lest de første par sidene også, og syntes det ga mersmak. Men vi får se.
å lese bøker handler kanskje litt om kjemi, stemmer det ikke så er det faktisk lov å «slå opp» eller rettere sagt- «lukke igjen»..:-) Lykke til videre på din reise i samtidslitteraturen! Det er fint å ha et slik blogg å stikke innom!
Ja, det er fint at vi liker forskjellige bøker. Tenk så kjedelig hvis alle hadde likt det samme!
Eg er også nysgjerrig. Men dei tidlegare bøkene til Christiansen varierer veldig. Innimellom liker eg dei veldig godt. Innimellom synest eg dei blir for pompøse.