Mr Quest held his pipe between his teeth, and slowly rolled plugs of rich tobacco between his palms, while his eyes rested distantly on his labourers. “Well, old son?” he inquired, as Martha sat beside him; for he might call either his male or his female child ‘old son’. Martha rested the rifle across her knees, pulled herself some chewing grass, and lapsed into his silence; for these two, away from Mrs Quest, were quite easy together. (s.81)
Jeg hadde mitt første møte med Doris Lessing for ikke så lenge siden. Det kan du lese om her. Det var en stor opplevelse og jeg har vært helt klar til å følge opp med mer Lessing.
Siden jeg leste debutboka hennes først, så kunne jeg jo like godt følge opp kronologisk med neste roman hun skrev, nemlig Martha Quest. Boka ble gitt ut første gang i 1952. Det er første bok i en slags serie som hun kaller Children of Violence. Vi skal følge Martha gjennom fem bøker, fra hennes oppvekst i Afrika og visstnok til alderdom i England rundt år 2000. Jeg har ingen kjennskap til disse bøkene fra før, så jeg kan ikke gi noe utfyllende informasjon om hele serien.
Jeg var utrolig spent da jeg startet på denne boka. Etter å ha hatt en så stor leseropplevelse første gang så er fallhøyden stor. Ikke for henne – hun er jo Nobelprisdame, men for meg. Jeg var redd for at mitt første møte med Lessing skulle vise seg å være en liten fata morgana – ved nærmere bekjentskap en illusjon som sprekker.
Etter å ha lest denne boka står Lessing som Atlas. Hun bærer verden i sine hender og hun bergtar meg fullstendig.
Jeg lurer på hva det er hun gjør.
Jeg leser boka helt annerledes enn jeg leser andre bøker. Jeg leser saktere. Jeg dveler mer. Det er en ro i måten jeg leser som ikke er typisk meg. Det er som om hvert ord betyr mye mer enn vanlig. Ikke symbolsk, men ord blir til helhet på en mer fyldig måte.
Jeg liker jenta, Martha, utrolig godt. Boka er lagt til -30 tallet og beskriver noen måneder i en ung jentes liv. Martha Quest er 17 år og flykter fra gården i Afrika hvor hun har vokst opp med sine britiske foreldre. Hun flykter fra foreldre som hun opplever en distanse lang som en ørken i forhold til. Martha er en belest, bråmoden og til tider klok jente med sterke politiske interesser. Hun føler seg alene i en verden som ikke deler hennes interesser.
Doris Lessing
Det er ikke alt for mye dialoger i boka, men det er likevel i relasjonene mellom menneskene at kraften til Lessing ligger. Og i landskapet. (Martha hater gården, men etter hvert som ukene i byen passerer, så vokser minnene fram. Ikke mennesker og hendelser, men landskapet hun har forlatt.)
Det er i dialogen mellom Martha og barndomsvenninnen Marnie vi opplever hvordan Martha er en jente som skiller seg ut i forhold til de forventningene omgivelsene og samfunnet har til henne. Det samme i hennes dialog med gutta fra The Sports Club i byen, moren hennes eller jentene på kontoret. Og selv om Martha ikke vil tilpasse seg konvensjonene så dras hun inn i de, samtidig som hun selvfølgelig også ønsker å tilpasse seg. Hun er ikke rebel heller.
Jeg synes det er tydelig at Martha er for ung til å ta gode nok avgjørelser. Det blir litt tilfeldighetene, trasset og omgivelsene som styrer henne. Foreløpig er Marthas opprør ganske sperret inne i hennes egen tankeverden. De når ikke ut i handling.
Selv om Lessing gir oss et billedrikt innblikk i en annen tid og et annet sted, så slår det meg hvor utrolig allmenmenneskelig mye av det hun skriver er. Jeg har ingen problemer med å kjenne igjen min egen ungdomstid i Marthas liv i Afrika på 30-tallet. Derfor opplever jeg dette som en dypt menneskelig roman, og samtidig en skildring fra en tid hvor 2. verdenskrig står for døren, og hvor raseskillet har store konsekvenser i hverdagen. Det er briter, boere, walisere, svarte, jøder – alle bor tett innpå hverandre i Afrika – og for alle er det strenge regler for hvordan man forholder seg til hverandre. I tillegg til disse ’båsene’, så er både generasjons- og kjønnsskiller viktige. I dette landskapet manøvrerer Lessing stødig og med en jordbunden fortellerstemme som aldri mister veien hun går på av syne.
Det er bra. Det er så inn i hampen, grønnjævlig bra.
Lessing som ung
Jeg merker at forfatteren Doris Lessing er veldig nær når jeg leser. Det må være fordi jeg har lest en del om henne i det siste. Det gir lesingen en ekstra dimensjon som jeg liker.
En annen ting jeg synes er interessant er at jeg vet helt sikkert at jeg ikke hadde likt Lessing noe særlig for 10 – 15 år siden. Jeg hadde gitt henne opp.
Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare vet det. Jeg tror jeg er seint moden. ;o)
Så her blir det mer Lessing.
Nå er bare spørsmålet om jeg skal fortsette kronologisk (da står The Golden Notebook for døra) eller om jeg skal fortsette med Martha i A Proper Marriage. Det har jeg ikke klart å bestemme meg for enda.
Ps. Jeg er spent på Joss Cohen, den jødiske gutten fra Kaffirbutikken der Martha kommer fra. Han har ikke vært mye med så langt, men jeg har på følelsen av at han blir viktig.
Takk for hyggelig besøk på bloggen min! Jeg måtte selvsagt innom her for å sjekke hvem som hadde skrevet. Moro at du skriver om bøker – jeg kan stort sett ikke få lest nok bøker eller skriverier om bøker. Og nå ble jeg minnet om at jeg bare har lest den første av Martha Quest-bøkene. Hmmm. Det må jeg få gjort noe med. Ellers kan jeg anbefale selvbiografien til samme Lessing. Førr ei dame!
Hilsen Helga Marie
Du skriver inni hampen bra du også, Knirk.
Du greier å formidle begeistringen din for Doris Lessing og bøkene hennes veldig godt.
Hei Helga Marie og velkommen hit.
Og Mettemor; tusen takk. Du vet jeg blir glad.
Nå reiser jeg til Telemark og blir borte til søndag.
Hei – denne har jeg ventet på
Jeg ser at det jeg likte med Det synger i gresset går igjen i denne romanen også. Spesielt relasjonene…
Jeg har faktisk prøvd å lese Lessing en gang før (før Det sygner i gresset altså), da jeg var i tenårene. Men jeg gav opp etter et par kapitler. Jeg tror Lessing er en forfatter en like mer og mer jo eldre man blir, hun oser jo av livserfaring og menneskekunnskap!
Enig med Mettemor – du skriver veldig godt og inspirerende:-)
For et flott innlegg! Og jeg ble veldig glad for at det ikke ble nedtur å lese en annen Lessingbok. Jeg kommer definitivt til å lese Martha Quest ganske snart.
Det er interessant, det du skriver om at du ikke hadde likt bøkene for 10-15 år siden. Tidspunktet når man leser en bok er kjempeviktig.
Dette var veldig bra skrevet!
Takk for at du satt meg på sporet av Lessing ved din forrige omtale av henne. Det var et godt bekjentskap
Spennende å lese, Knirk. Husker at vi leste om Lessing på videregående for et halvt liv siden (minst…), og at jeg tenkte at jeg aaaldri skulle lese noe av den dama. Men kanskje det er på tide nå..?
Det er veldig lenge siden jeg leste Dorris Lessing, men jeg husker at » Den gylne notatbok» gjorde inntrykk.
Interessant å lese det du har skrevet om Martha Quest!
Du verden for en nydelig omtale, Knirk! Jeg ble helt fengslet av den måten du omtaler denne boka, og fikk veldig lyst til å finne tilbake til Lessing.
Leste en bok av henne for mange år siden, African laughter, og husker at jeg satte stor pris på den. Der skriver hun om gjentatte besøk til Zimbabwe på 1980- og 90-tallet. Ikke en roman, altså. Men du verden så god. I hylla står The Godlen Notebook og venter på meg. Tror den rykka fram noen hakk i køen etter dette deilige innlegget ditt.
Hei alle – takk for hyggelige tilbakemeldinger!
hei du! Sent men godt fra meg! Nå vet jeg hva jeg skal lese i høst – og jeg gleder meg helt hemningsløst etter å ha lest innlegget ditt! Takk!!!!!!!!!!
Vilket fantastiskt inlägg! Jag blir alldeles tårögd, och lycklig över att ännu en läsande människa uppfattar Doris Lessing likadant som jag. Men vad hon gör… det ser så enkelt ut men vad är det egentligen…?
Jag tycker du ska fortsätta Martha Quest-serien. Många säger att The Golden Notebook är bäst, men det håller jag inte alls med om. Anna i TGN berör mig inte alls lika mycket som Martha, vars liv och person jag verkligen känner med och för. Martha har fler dimensioner också, Anna blir en blek kopia.
Några år efter att du läst Martha Quest kan du läsa Lessings självbiografier: Under huden och Vandra i skugga. Det är samma material och tid som i MQ, fast självbiografiskt alltså. Den tredje delen av självbiografin blev en roman, The Sweetest Dream, som är väldigt bra. Hon ville inte skriva om nu levande personer av hänsyn till dem, så det blev i fiktiv form. (En av dem som förekommer är Jenny Diski, som senare blev författare hon också, ifall du känner till henne?)
I Lessings senaste bok Alfred och Emily skriver Lessing om sina föräldrars liv hur det kunde ha varit om inte världskriget kommit. Den är inte lika betagande bra, men passar för en som jag som helst vill ha läst allt.
Detta blev långt, du får stå ut.
[...] Doris Lessing: Martha Quest [...]
[...] med selveste Doris Lessing. Jeg forelska meg fullstendig i Lessing i fjor (Grass is singing og Martha Quest) og ville nå følge Martha videre i livet gjennom A Proper Marriage. Boka utgjør således bok [...]
[...] er morsomt med mange litterære referanser, og særlig til Martha Quest som jo har gjort så stort inntrykk på meg. Det er fint å lese om hvordan Espedal har det med skrivinga og det å være forfatter. Det er [...]
Ja, bøkene om Mrtha Quest får eg lyst å henta fram att, men akkurat no er eg i Sør Fr.krike – og bøkene står i bokhylla mi heime.
Las denne serien, ( ikkje den siste ) då eg var tidleg i 20-åra, eller var det etter vidaregåande? Og eg trur dei bøkene var med å forme meg som menneske. Dei bøkene og «Kvinner» av French.
Den gyldne notatbok 1 og 2 er like gode. Eg har lest mykje av ho – likar alt, men kan styra min begeistring for scient fiction-bøkene, men eg har aldri blitt blitt av den basillen.
Blei litt stolt av meg sjølv då Knirk skreiv ho sikkert ville ha gitt opp desse bøkene då ho var 20 – eg gjorde det ikkje!
Hei Signe.
Jeg er en seint modent leser tror jeg. ;o)
Jeg har flere Lessing bøker som står og venter, og jeg gleder meg til å lese dem.
Sør Frankrike! Sukk….. *misunnelig*