KNIRK

Det er tidlig morgen. Jeg skal straks reise til Valdres. Det er siste arbeidsdag før ferie. I Valdres skal jeg og en kollega gjøre en jobb i august. Vi skal lage en slags vandreforestilling om lokale kulturminner sammen med folkemusikere. Tror jeg. Det er det vi skal finne ut i dag. Det blir fint å møte nye mennesker og å høre nye historier.

Jeg har gjort forarbeidet mitt. Lest om kommunen, om stedene og om menneskene. Det som finnes tilgjengelig. Jeg har lest gamle sagn, og da dukker som alltid huldra opp.  Jeg er fryktelig glad i huldra, og har mange fortellinger om henne på repertoaret. Jeg har også en forestilling som heter Hulder og budeie hvor jeg blander fortellinger om mine egne opplevelser som budeie med kjente huldersagn.

Det som er morsomt er hvordan motiv går igjen i mange sagn. Sagnet jeg har lest i forbindelse med jobben i dag, handler om gutten som gifter seg med huldra. Jeg kjenner historien godt, men her er det noen lokale vrier som er fine.

Fortellingen handler alltid om en gutt som blir igjen på setra når høsten kommer. Det tar ikke lang tid før huldra dukker opp. Det er forskjellige versjoner hvordan dette møtet skjer, og hvordan gutten reagerer. Jeg pleier å fortelle at gutten kaster stål over huldra, f.eks. en kniv, og at han da må gifte seg med henne. I den versjonen jeg har lest nå, så gjemmer gutten seg, men huldra klarer å snuse ham opp (kristenmannsblod lukter stramt), og da blir han så redd at han skjærer henne i fingeren. Den gamle huldra, som alltid er i følge med den unge, blir sint og brummer:

Ja, når du har merket ho, må du også ha ho. Når du har skåret ho til ho blør, skal du ha ho til ho dør.»

Enkelt og greit. Så blir det bryllup, og de fleste versjoner har det sneket seg inn en «kristnifisering» ved at huldra mister halen sin i det hun blir viet i kirken.

Nesten alle versjoner har også med en situasjon hvor hulderbrura har grunn til å bli irritert på mannen sin (han gjør nemlig ikke som han får beskjed om). Da kommer hun inn i smia til ham, tar tak i en hestesko, bender den ut og sier at hvis han ikke gjør som hun sier, så skal hun bende ham på lik måte.

Det er kvinnfolk det! Jeg liker huldra godt.

Nå drar jeg; Vællers Vællers, kast deg på knallerten og kom deg til fjells!

Stikkord: huldersagn, huldra, kultur, sagn