Dette er noe av det beste jeg har lest. Denne boka er utrolig godt skrevet.
Rebecca Miller og Sue Miller som jeg nylig har lest blir for meg småjenter sammenlignet med Carol Shields. Ikke rart Shields fikk Pulitzer prisen for denne.
Jeg veit egentlig ikke helt hvordan jeg skal skrive om denne boka. Den var så fullendt og god at jeg ikke klarer å beskrive hvorfor den oppleves sånn eller hvordan jeg tror Shields har fått det til.
Innholdsmessig er boka veldig bra, men det er gjennom språket og formen at Shields gjør knock-out på meg. Hun har stålkontroll på hvert ord og hver setning. Hun er forfatter til fingerspissene; både håndverksmessig og kunstnerisk. Nær, distansert – ironisk, vemodig - hun sjonglerer med form og språk, og jeg er med på reisen hele veien. Sammen med Daisy.
For det er Daisy det handler om. Daisy som skriver boka, men samtidig likevel ikke. Shields gjør noen grep i forhold til hvem som egentlig forteller historien. Er det en forfatter eller er det hovedpersonen, Daisy? Begge deler, tror jeg. Vi er med på Daisy sin fødsel og død. Plutselig midt i boka kommer en litt klagende stemme inn og sier at vi nok ikke må tro på alt vi leser, Daisy har en tendens til å gjøre litt om på virkeligheten. Det er så kult.
Merkelig er det også at boka er proppfull av fotografier. Fotografier av menneskene som boka handler om. Jeg var lenge usikker på om dette handlet om virkelige mennesker. Men nei – det er fiksjon. Jeg lurer fremdeles på hvem menneskene på bildene er.
Er Shields like bra i andre bøker? Hvor skal jeg fortsette?
Evig takknemlig Janke for å ha tipset meg om Carol Shields. Denne MÅ du lese! Tror kanskje ikke den er oversatt til norsk?
Oj! Dette var spennende! Det høres ut som en god bok å sette opp på listen over bøker som må leses.
Takk for tipset! Skal sette den opp på MÅ LESE lista mi!
Carol Shields er en av mine all-time favourites blant forfatterne. Jeg oppdaget henne for noen år siden, og etter å ha lest én bok, gikk jeg straks igang med resten. Fantastisk forfatter som flere bør få øynene opp for, så takk for en flott omtale.
Og jo, «The Stone Diaries» er i norsk oversettelse under tittelen «Dagbøker i stein».
Har ikke lest The Stone Diaries, men alle de andre bøkene som har kommet på norsk, og jeg sier bare: Les, les, les! Carol Shields er fantastisk!
Jeg må si at jeg begynner å bli ganske så nysgjerrig på Carol Shields! Det er så deilig med så fine leseopplevelser:-)
ja, dette ser skikkelig spennende ut – takk for omtale! jeg mener jeg har hørt både navnet carol shields og navnet på boka – til og med rebecca miller, uten at jeg aner hvor eller hvorfor. På tide å gjøre noe med det, med andre ord. Å, så mange bøker jeg har lyst til å lese!
Det er notert. Takk for tips.
Da vet vi at den er oversatt til norsk. Jeg forsøkte å søke på Norli, Bokkilden osv. , men fant den ikke. Jeg skal snart lese mer av henne.
Jeg er med. Takk for tips.
Jeg føyer meg inn i rekken som noterer forfatterskapet til Carol Shileds som «må lese»
jeg prøvde også å få tak i boken, på akademika, de hadde ikke noen referanse til den på norsk, og de andre bøkene hennes var ikke lenger å få tak i…
kanskje de har noe på biblioteket?
ja, nå fant jeg henne på biblioteket (bibsys) – og dagbøker i stein finnes ganske riktig på norsk, oversatt avingrid haug. Førstemann til mølla!
En stk dagbøker i stein er nå lånt fra biblioteket. Den lå på fjernlager, så jeg måtte vente litt før jeg fikk den, men nå er den her. Skal skrive et blogginnlegg når jeg er ferdig med den.
Fint, fint – det blir spennende å lese hva dere andre synes.
Notert!
Takk for tipset. Og så fire ledige eksemplar på biblioteket:-)
[...] 1, 2009 av knirk Mannen min leste Carol Shields, og syntes den var [...]
Eg skriv berre: Jaaaaaa!
[...] Carol Shields: The stone diaries [...]
[...] 10, 2010 av knirk I fjor leste jeg Carol Shields for første gang og ble helt bergtatt. Nå har jeg lest min andre bok av canadiske [...]
[...] fra før. Carol Shields har gitt meg noen gode leseropplevelser (særlig The Stone Diaries som jeg skriver om her), og mitt møte med Doris Lessing har jeg kommet tilbake til gjentatte ganger i denne bloggen (om [...]